World on a string

Atomiseur igjen!

2009-12-06T20:17:00.002+01:00

I går møttes vi igjen, Atomiseur og jeg. Nok engang i Plainpalais, denne gang i et busskur. Kort og intenst møte.

Marthe tester jogurt: del 7

2009-12-01T20:39:00.004+01:00

Etter å ha tråla butikkhyllene på jakt etter noe nytt og spennende kom jeg her en dag over noe så spennende, les: sært, som sauejogurt med smak av sjokolade. Jeg innrømmer at jeg ikke akkurat så fram til teste-seansen, og når sant skal sies endte det med at jeg prokrastinerte hele greia så lenge at jogurten nærmest kom brekende ut av kjøleskapet på egenhånd. Sammen med den kom også skyldfølelsen overfor mine faste "blåggurt"-leserge... så dermed bar det på coop'erativen på jakt etter en ny sævvejogurt!

Dessverre fant jeg fant jogurt av sauemjølk med sjokoladesmak, derimot fant jeg en med smak av Mocca så det får være godt nok. På boksen står det "Yogourt au lait de brebis Mocca", noe som jo høres mye mer appetittelig ut enn sævvejogurt.

Pris: 1,70 CHF eller omtrent 10 kroner
Innhold: sauemjølk, sukker og kaffeekstrakt (altså det som på fint kalles mocca)
Næringsinnhold per 100 g:

Energi - 539 kJ (129 kcal)
Protein - 4,8 g
Karbohydrat - 12,5 g
Fett - 6,2 g

Den første tanken som slår meg etter å ha lest innholdet, er at dette er en enkel og fettrik jogurt. Ikkeno snusk her altså, bortsett fra dette mocca-fjaset som jo i bunn og grunn er kaffe. Når lokket tas av er det nok en gang "kaffe" som slår meg... det lukter kaffe, og fargen er mistenkelig lik den som brått ble så populær å kline utover stueveggene for noen år sia: Kaffelatte brek(t) over i brun.

Jeg kjenner atter en gang trangen til å prokrastinere smakinga. Vet ikke helt hva det er, sauemjølksjogurt er ikke det som frister mest. Men: har man sagt A får man si B, har man gulpa får man spy osv, noe som jo er nærliggende å tro om slike jogurter.

En runde med skjea bekrefter at det heldigvis ikke er klumper i jogurten. Konsistensen er god: mjuk, klumpefri og passe tjukk. Smaken er grei: ikke fryktelig god, men ikke direkte vond heller. Den beste beskrivelsen jeg kommer opp med er vel som en kom med kald, vassen gul-coop som noen har mista et beger med kaffefløte i, samt en litt stram ettersmak jeg mistenker stammer fra sauemjølka.

Jogurten går ned, om enn ikke på høykant... og det skal sies at den neppe finner sin vei ned i handlekurven min igjen.

Marthe tester jogurt: del 6

2009-11-06T22:31:00.003+01:00

Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé... er det på tide å vente til de detter ned sånn at man kan putte dem i jogurten!

Denne gang er det altså Coop's "Saison Marroni - Castagne" jogurt som skal få æren av å finne veien inn i Marthes munn for bedømming. Ettersom jeg ikke har no fryktelig god peiling på denne eksotiske saken spør jeg o'Store Internet etter råd. Her er resultatet fra frukt.no fritt gjengitt etter hukommelsen:

"Tre kastanjer bor i kollektiv inni små grønne pinnsvinlignende bobler helt til de har samla så mye vann at de får vannhode og blir grønnsak. Da er kjøttet blitt kvitt og mjukt, men de blir ikke søte før man rister dem sammen med en kulegrill. Den kvalitetsbevisste kastanjegnafser foretrekker hele og tørre kastanjer uten skadedyr!"

Pris: sånn ca en schefræææng, som med dagens rimelig labre kurs vil si omtrent 5 NOK.
Innhold: mjølk, sukker 10%, mjølkepulver, mjølkeprotein, modifisert maisstivelse, aroma, karamellsukkersirup, konsentrert sitronsaft.
Næringsinnhold per 100 g:

Energi - 460 kJ (110 kcal)
Protein - 3,5 g
Karbohydrat - 17 g
Fett - 3 g

Det første jeg legger merke til ved gjennomlesing av innholdet er "karamellsukkersirup". Snakk om smør på flesk, eventuelt sukker med sukker med enda litt sukker! Og første tanke når lokket tas av er at det lukter karamell, og jeg ser med engang at her er det klumper. Masse klumper.

Med den positive klumpe-erfaringa fra kirsebærjogurten friskt i minne går første skje med kastanjejgurt inn i munnen. Smaken er egentlig ikke så verst: litt for søt karamell, med hint av nøtter... slett ingen usmak. Verre er det med klumpene. Små, harde kastansjeklumper møter Marthes gane, hvilket resulterer i følgende uttrykk:

Harde klumper som går i oppløsning, blir kornete og tørre der de knuses og legger seg som et fint belegg i hele munnen. Hadde de nå enda smakt noe som kunne forsvare denne egenskapen, men nei. De smaker ingenting, og det slår meg at Coop Kastanjejogurt kun er en karamelljogurt i forkledning, tilsatt en vassen grønnsak for å få opp salgstallene.

Det neste som slår meg er en kjent kiling bak øret og det faktum at jeg strengt tatt ikke tåler alle typer nøtter...

Atomiseur

2009-11-01T19:36:00.002+01:00

Fredag i forrige uke møtte jeg han igjen, helten min. På en port i Plainpalais, ved siden av den greske fastfood-sjappa Souvlaki Fan, som forøvrig serverer uuuuutmerket mat til en latterlig billig penge.

Så, her er'n:

Marthe tester jogurt: del 5

2009-11-01T19:16:00.002+01:00

Det har blitt mye jogurtspising i det siste, men dessverre har jeg gått meg bort i de virkelig vanlige og kjedelige? sortene. Så jeg tenkte det var på tide å vise fram en av mine absolutte favoritter på det sveitsiske jogurtmarkedet. Coop's Kirsche Jogurt, altså kirsebær for de som ikke er så stø i tysk.

Tørre fakta, om denne fruktige jogurtsaken følger:
Pris: sånn ca en schefrææng, kanskje muligens litt mindre!
Innhold: mjølk, sukker 9%, kirebær 8%, mjølkepulver, mjølkeprotein modifisert maisstivelse, konsentrert sitronsaft, aroma.
Næringsinnhold per 100 g:

Energi - 430 kJ (103 kcal)
Protein - 3,5 g
Karbohydrat - 15 g
Fett - 3 g

Coop kirsebærjogurt er en av de virkelig gode jogurtene. Fargen matcher den fargen man er opplært til at kirsebær har, nemlig mørk rød nesten lilla. Konsistensen som jeg er litt mer enn litt kresen på, noe som nok har kommet til syne ved flere anledninger, er rett og slett perfekt. Ikke for tjukk, ikke for tynn... og sjøl om jeg ikke er overbegeistra for fruktkjøtt er bærene i denne jogurten så langt det lar seg gjøre perfekte. De "tygger seg sjøl" og glir ned uten et eneste snev av "hva var det jeg EGENTLIG svelga nå?", en tanke jeg som regel ender opp med da jeg spiser blåbærjogurt. Jeg tror faktisk det eneste som kan sies negativt om denne jogurten, som de fleste andre her nede, er at den er en tanke for søt.

Så om du står foran jogurtdisken og lurer på om du skal velge kirsebær eller fiken: for all del, velg kirsebær!

Samlemani

2009-09-13T20:47:00.005+02:00

Vi har alle noe vi samler på. Noen samler på frimerker, andre på Cola-korker og skrujern. Jeg derimot samler på hybelkaniner og taggedudes. Historien om hybelkaninene forbigås i stillhet...

Kort tid etter at jeg flytta inn i bøttekottet her i Residence Moleson gikk jeg meg en liten kveldstur for å bli kjent med nabolaget og mitt nye kamera. Det var da han dukka opp: helten min. Lettere henslengt på en strømboks rett nedi gata her, en perfekt fotomodell... Etter fotoshoten gikk jeg nå litt videre, men tror du ikke han dukka opp igjen like etterpå?

Jeg må si jeg lot meg sjarmere, og ved gjentatte anledninger har vi hatt non korte møter... Hva han heter aner jeg ikke, jeg kaller'n bare for Atomiseur!

Forøvrig er "Atomiseur" det franske ordet for sprayboks.

Marthe tester jogurt: del 4

2009-09-01T20:01:00.003+02:00

Sommer og jogurt-testing hører ikke sammen, har jo ikke tid til sånt, men nå begynner det å ligne høst så nå er det vel på tide med en ny variant. Kun en liten rettelse: kalenderen sier at det begynner å bli høst, det er ikke mye i lufta her som skriker høst!

Denne gangen er det Orange-Goji som skal inn i Marthes munn. Første spørsmål som dukker opp i hodet mitt "Hva i hælvete er en Goji"?

Google er min venn og første treff viser til en wikipedia-side om "Wolfberries". Ulvebær altså. Kult! Litt lenger ned på siden finner jeg shopping.kelkoo.no hvilket i grunn er enda mer spennende. Her kan man jaggu få kjøpt 227 gram økologiske Goji-bær fra Tibet ... "fra de rene, uberørte Himalaya fjellene" til den nette sum av 178 kroner uten frakt. Kjapp hoderegning gir meg en kilospris på 613 kroner hvilket kupp dere!

Vel vel nok om det, Goji-bær er sunt, dyrt og godt, og her blandet sammen med appelsin i jogurten min.

Pris: ikke godt å si. Mot alle odds står det ingenting på pakningen, og kvitteringa er kasta for lengst. Kilosprisen på disse Gojiene vil vel kanskje dra prisen opp?
Innhold: mjølk, sukker 11%, appelsin 5%, Goji-juice basert på konsentrat 2%, appelsinjuice basert på konsentrat 1% mjølkeprotein, modifisert maisstivelse, konsentrert sitronsaft, søtningsstoff, aroma.
Næringsinnhold per 100 g:

Energi - 420 kJ (100 kcal)
Protein - 3 g
Karbohydrat - 15 g
Fett - 3 g

Fargen på jogurten er rimelig knæsj, en varm rød-oransje er vel en dekkende beskrivelse. Konsistensen er god, ikke for tjukk og ikke for tynn... og der forsvinner første skje inn i Marthes munn!

Mens jogurten jobber seg nedover mot målområdet kan vi på nordre langside trygt slå fast at denne nok slår de fleste av konkurrentene ned i støvlene både når det kommer til smak og konsistens. Her sparkes det fra med en god og frisk smak av appelsin, og et eller anna udefinerbart som sikkert er konsentrert Goji-juice.

Når vi nå er godt inne i fjerde runde av denne 180 grams jogurten er det kun et lite svakhetstegn å se: det stikker nå et par tørre appelsintråder ut av Marthes munn... men der ser det ut til at de kom seg inn igjen!

DER er vi i mål... og det er en sooooleklar vinner vi har her! Og COOPs Orange-Goji Jogurt danser nå glad rundt i målområde mens vi i bakgrunnen hører "We are the champions, We are the champions...."

22. august 2009

2009-08-22T11:14:00.002+02:00

Det er lørdag, faktisk første lørdag etter ferien. Sommern 09 var var fantastisk, selvfølgelig altfor kort, og med ymse vær som lett faller i kategoriene sommer og høst, og nitrist høst.

Med tanke på at jeg hadde kun to spikra planer da jeg omsider landa på norsk jord, etter kanselert fly og dermed ei natt i Zürich, må jeg si jeg utnytta dagene godt. Fem dager i Rondane kan kort oppsummeres slik: stein, myr, tung sekk, gnagsår, telt, mygg, enorm norsk natur, stein, regn, T-stier, kuer, turisthytter, sauer, tre-retters middag, sprutregn, vind og enda mer stein... alt i alt en fantastisk tur.

Et par dager hjemme i Elverum ble fylt av besøk, fjasing, koping og relaksjon, før turen videre gikk til Vakkertjønn og fisketur i øsende regn. Vel nå regna det vel ikke noe særlig, men det høres nå engang bedre ut... Fangsten kan man heller ikke klage på: ca tusen småabbor aka en bærepose fileter, en 250 grams abbor og en 300 grams ørret.

Vel tilbake fra paradis er det klart for Elverumsdagene: tre dager sammenhengende sosialt samkvem, øl, yrende folkeliv og et par skikkelig regnskurer. Søndagskvelden setter jeg meg på nattbussen med kurs for Volda, mamma-kos og boblebading, før jeg på onsdag setter reiser tilbake til rett side av vannskillet, med Gjøvik som første stopp. Hypersosialisering og relaksjon er vel stikkordet her. Men dagene går så altfor fort i godt lag, og plutselig var det duket for den andre forhåndsplanlagte aktiviteten i ferien, nemlig Haraldbursdag i Osloby'n. Artig artig!

Vel tilbake i Geneve møter jeg altså på sommeren igjen, med hetebølge og offisiel makstemperatur på 36.2 grader. Det sier seg sjøl at det er vanskelig å jobbe i slike temperaturer, man bli i grunn bare sittende foran vifta på kontoret og kope. Det skal også nevnes at det ikke akkurat hjelper på arbeidsmoral og innsats at jeg har vært alene på jobb. Men jeg har da tilslutt kommet såvidt i gang med skrivinga av Bacheloroppgava, så det blir vel ei rå'...

Marthe og Ingrid blogger fra Geneve

2009-06-21T21:34:00.005+02:00

Etter å ha observert en lengre tids skrivetørke har besøket oppfordra til en felles blogge-session med redegjørelse for de siste dagers strabaser.

Besøket ankom på en av sommerens hittil varmeste dager og ettersom de sikkelig varme dagene i Norge har latt vente på seg, ble nok akklimatiseringsperioden litt kort. Etter å ha navigert seg fram til riktig trikkestopp klarte Ingrid til slutt å komme seg fra Gare Cornavin via Avanchet til CERN. Fem minutter senere kom en smilende, og nøttebrun Marthe kom sparkesyklende til hovedinngangen og starta en guidet tur inne på området... med forholdsvis mye sutring over temperaturen og en stadig jakt på skyggeområder. Det ble ikke akkurat bedre av at Ingrid ikke hadde fått skifta fra Norgeshabitten med langbukse og langarma genser.

Kvelden ble tilbrakt på Pizza-box for turens første, billigste og beste pizza før vi dro tilbake til residensen/bøttekottet for å oppladning til de neste dagene, og en grundig kronologisk gjennomgang av fotografisk dokumentasjon av Marthes aktiviteter fra påske til dags dato.

Fredag er egentlig arbeidsdag, men i anledning besøket en uttatt fridag. Vi tilbrakte dagen som ekte turister, med posering og fotografering foran blomsterklokka, FN-bygningen og diverse skulpturer samt et besøk på Røde Kors-museet. Dagen innbrakte også Marthe et par nye, søte små brune sko. Salg!

Foran FN-bygningen. Merk forskjell i soleksponering.

Ved et lykketreff viste deg seg å foregå mye spennende i Geneve på kveldstid denne helga. Etter et bedre måltid på en italiensk restaurant møtte vi på deler av Marthes CERN-gjeng som førte oss til den irske puben "Spring Brothers" med påfølgende vandring mellom tallrike musikkarrangementer i anledning "Fête de la Musique". Etter en svipptur innom den moderne danseforestillinga "Meat Market" endte vi opp i Parc des Bastions hvor vi ble sittende å høre på fengende, dog vanskelig definerbar folkemusikk.

Til tross for fredagens natterangling var det tidlig oppstandelse lørdag for å rekke bussen til Annecy. På forhånd hadde vi hørt mye pene ord om byen, og en runde i gamle byen bekrefta dette. Nok en dag ble gjennomført i turiststil med høy frekvens på fotokameraets utløserknapp. Ingrid, som er vant til noget lavere luftemperaturer tok også en dukkert i Annecysjøen. Marthe derimot var mer enn fornøyd med å stikke tærne nedi.

Anncy. Minner litt om Venezia.

Tilbake i Geneve var tiden nå inne for å teste de mer særegne mattradisjonene og middagsvalget denne kvelden ble dermed ostefondue. Vi ble tildelt en kurv loff og en gryte full av boblende, lavaaktig, ost med lett duft av fotsvette. Sett bort i fra et utall brannsår i ganen kom vi velberga ut av opplevelsen, og følelsen av en stor osteklump i magen ble værende langt ut i de sene nattetimer. Disse ble forøvrig tilbrakt på vandring gjennom Geneve og Fête de la Musique. Denne kvelden starta med litt lett jazz før vi surra oss ned til Parc des Bastions der vi møtte på et nytt dansearrangement, denne gang med rom for egendeltakelse. Etter å ha observert fylleswing ala Magnus og Anita ble vi dratt med på en form for linedance hvor en noget resignert og oppgitt danseinstruktør forgjeves prøver å få orden i rekkene, men artig var det læl!

Etter å ha vandra igjennom ymse konserter satte vi tilslutt kursen hjemover, der Ingrid for tredje gang i løpet av denne, og for den del i løpet av sitt liv, sniker på trikken...

Søndag sover vi lenge før vi tasser ut til nærmeste Boulangerie for ferskt brød til frokost før vi nok en gang krysser grensa til Frankrike for å bestige Mont Salève. Vi når 1300 moh før vi gir oss, dog ble de første 1100 meterne tilbakelagt ved hjelp av gondolbanen. Gode og trøtte i bena setter vi oss på bussen tilbake til Sveits og Geneve. Energinivået etter fjellturen medfører liten vilje til forflyttning, og middagen inntas på restauranten i nabokvartalet.

Ingrid ved utkikkspunkt på Salève.

Marthe poserer for fotografen, og hilser sola velkommen.

Oppsummeringsblogg del 1

2009-06-08T20:52:00.005+02:00

Å komme ut av bloggerutinen er teit: man får så latterlig mye å skrive om, og man utsetter skrivinga til senere... Det sier seg jo sjøl at det ikke funker, men nå er jeg altså klar meg en skikkelig oppsummering!

Den samme uka som jeg hadde den omtalte nyseulykka tok HiGs svar på "The IT crowd" turen til Geneve og CERN som gjentjeneste (eller noe i den dur) i forbindelse med CERN School og Computing. Jeg hadde jo som seg hør og bør påtatt meg ansvaret for guiding, og hadde i god tid i forveien testa og kvalitetssikra diverse lokale vannhull. Første kveld dro jeg dem med til Mr. Prickwick for fotball og øl, mens det neste kveld ble grilling, Les Brasseurs og lokalt ølbrygg.

Ettersom nyseskaden ikke tillot sitting, og dermed ingen jobbing, tok jeg med gutta på en turistrunde i byen på fredag. Geneve viste seg fra sin beste side: vårsol, fine farger og et yrende liv i gatene. Ut i fra stemningsrapportene som kontinuerlig ble sendt ut til o'store verdsvev tror jeg vi kan konkludere med at de hadde en bra tur!

Uka etter, nærmere bestemt 30. april kom supersøs på besøk! Dessverre var jeg djupt begravd i ymse problemer med et verktøy på jobb, så jeg beordra Tone å gå seg vill i byen på egenhånd lengst mulig. Heldigvis hadde jeg gjort leksene mine på forhånd og uttrusta søs med "bruksanvisning for små Tone'r i storbyen" så det gikk så godt som knirkefritt. Kvelden ble tilbragt rundtomkring i Geneve, i jakt på det perfekte sted å spise... men der var det fullt: så da ble det pizza!

Fredag 1. mai er offentlig høytidsdag også i tulleland som Sveits. Så vi finner ut at vi bør rusle rundt og leke turister, og som sagt så gjort. Etter å ha vandra rundt i fem minutter oppdager vi at butikkene har åpent! Hvilken mulighet: SHOPPING! Det skal også legges til at vi spiste lønsj på en grasplen i sola, fulgte visse obligatoriske turistieringsrunder samt nøt en iskaffe på Starbucks før vi satte kursen mot St.Genis.

Lørdag ble det mer shopping og MickyD-lønsj i Jardin Anglais sammen med Mary fra franskkurset. Selvfølgelig satte vi nok engang kursen mot St.Genis når kvelden nærma seg: grillfest! Sol, grillmat, pils og utrolig godt selskap er i grunn oppskrifta på en perfekt kveld. Vi fikk til og med sjekka ut de lokale pub-fascilitetene, altså Charlie's før vi hoppa på siste bussen inn mot Geneve.

Søndag var det duket for "Labyrinthe Aventure" på andre sia av Lac Leman og litt videre innover og til venstre... også kjent som Evionnaz. Her gikk vi oss vill i lange hekke, spilte gamle tre-spill, sykla på velociped og boksa med halvstore boksehansker. Artig! Bilder fra denne turen finnes forøvrig på min "nyåpnede" flickr-konto: http://www.flickr.com/photos/marthehe/.

to be continued...

Eddie er tilbake!

2009-05-27T20:29:00.002+02:00

Etter over to lange og kjipe uker i uvisshet har jeg fått tilbake min kjære Eddie, og jeg er endelig klar for mer blogging... til de som ikke vet det; Eddie er min elskede laptop, nærmere bestemt en Lenovo Thinkpad x200 for de som er interessert i den slags.

Lørdag den 9. mai kom jeg nemlig hjem etter grillparthey i den norske gettoen i Meyrin, og jeg tenkte i mitt stille sinn at det ville vært fint å sjekke livet der ute på intarwebben før jeg reiser på langferd til drømmeland. Slik endte det ikke. Et lett trykk på på-knappen resulterte i nærmest ingenting: to blink i et par lamper... Eddie stakkar klarte ikke engang å komme med et lite 'pip'. Jeg tenkte at han sikkert ikke hadde lyst til å bli tafsa på av en lett bedugget frøken med BBQ-stinkende fingre, så jeg bestemte meg for å ta det som et hint og hoppe til køys.

Som sagt, så gjort. Etter å ha sovet i en drøy evighet våkna jeg opp med friskt mot og satte i gang gjennopplivingsforsøk: med batteri, uten batteri, med strømforsyning med batteri, med strømforsyning uten batteri, ut med en RAM-brikke, ut med den andre, bytte om RAM-brikker. Ingen forandring. Eddie er fortsatt død, og jeg ser ingen anna utvei enn å sove videre.

Mandagsmorran hiver jeg meg på telefonen til Lenovo support Norge i håp om å få noen gode tips og mulige veier ut av denne tragedien. Etter drøye ti minutter i telefonkøkommer jeg endelig igjennom, og bruker fem nye minutter på ymse formaliteter før jeg får beskjed om at jeg må ringe Lenovo support Sveits. HURRA! her må jeg igjennom enda en telefonkø, og denne gangen på tysk/fransk/italiensk...

Telefonkøa var riktignok ikke lang, men det tok jeg så til de grader igjen på staving av navn og adresse. Supportdama i andre enden var ikke akkurat en racer i engelsk, men jeg klarte da etter et drøyt kvarter å få stava navnet mitt... fornavnet! Allerede etter den andre e'en hadde jeg mista kontrollen på etternavnet, og jeg begynte å drømme om navneendring til noe lett på to-tre bokstaver. Heldigvis gikk alt så meget bedre etter stavinga. To minutter feilsøking bekrefta mine sterke mistanker om ødelagt system board, og jeg fikk beskjed om å sende inn Eddie til servicesenteret.

Dagen etter lå Eddie i posten pent pakka inn i plast, papp og isopor. Så begynte ventinga, jeg fikk ingen bekreftelse på at servicesenteret hadde mottatt pakka, så jeg frykta at Eddie var borte i posten. Heldigvis var ikke det tilfellet. Tirsdagsmorran, etter en langhelg i Portsmouth (mer om denne turen senere) kom jeg frisk og opplagt på jobb, og der stod jaggu Eddie og venta på meg, nyoperert og frisk. LYKKE!

Marthe tester jogurt: del 3

2009-04-25T21:04:00.005+02:00

Marthe er sulten, kjøleskapet inneholder lite fristelser... men det står en jogurt og venter. Jeg har grua meg litt til denne dagen, det er nemlig Aloe Vera varianten som står for tur!

Pris: 0,75 CHF
Innhold: magermjølk, aloe vera 8%, magermjølkpulver, fruktsukker, mjølkeprotein, modifisert maisstivelse, konsentrert sitronsaft, søtningsstoff, aroma.
Næringsinnhold per 100 g:

Energi - 190 kJ (45 kcal)
Protein - 4 g
Karbohydrat - 7 g
Fett - 0,1 g

Holdbarhet: salgbar til 3. mai, konsumeres innen 7. mai.

Konklusjon:
COOPs WeightWatchers Magerjogurt med AloeVera har en enkel pakning, som enkelt og greit har et bilde av aloe vera blader. Jeg forbinder dog slike bilder med body lotion og brannsår...

Lukta som dukker opp i det jeg tar lokket av jogurten minner litt om den nevnte body lotionen, og i et øyeblikk blir jeg meget betenkt. Det er ikke meninga at man skal spise kaktus og body lotion? Men som den dyktige jogurttesteren jeg er, må jeg pent la det stå til og ta en skje.

Den er frisk og god med en smak som minner om melonjogurt. Konsistensen på jogurten er langt bedre enn de to forrige jeg har testa: den er slett ikke så tjukk og er mye lettere å spise. Det skal nevnes at det er en magerjogurt så og si uten fett, og at det derfor er litt vanskelig, og urettferdig, å sammenligne akkurat det punktet.

Neste skje fører med seg en firkanta bit... jeg hadde et håp om at jeg skulle slippe aloe vera-kjøtt! Konsistensen til bitene er veldig rar, men akkurat sånn man forventer av aloe vera: blaut, slimete og saftig. Bitene minner meg vel mest om en litt blaut agurk, bare litt mer slimete og mindre "grønn i smaken".

Konklusjonen er at AloeVera jogurt slett ikke er så ille, den er faktisk ganske så frisk og god. Det skal også legges til at det er den første jogurten i testserien der jeg har spist hele boksen! Det eneste som trekker litt ned er konsistensen på fruktkjøttet, den er litt sær, men etter et par biter blir man vant til den.

Marthe tester jogurt: del 2

2009-04-22T13:35:00.002+02:00

Ettersom jeg ligger rakt ut med ryggau har jeg ikke noe bedre å ta meg til enn å teste flere jogurter... så i skrivende stund sitter jeg med en Yogos med honningsmak, og håper inderlig den er bedre enn fiken varianten.

Pris: 1 CHF (5,79 NOK)
Innhold: mjølk, fløte 24%, sukker 6%, honning 5%, mjølkepulver, modifisert tapiocastivelse, aroma.
Næringsinnhold per 100 g:

Energi - 630 kJ (151 kcal)
Protein - 3,4 g
Karbohydrat - 15 g
Fett - 8,7 g

Holdbarhet: salgbar til 23. april, konsumeres innen 29. april.

Konklusjon:
Pakningen ligner på Yogos med fiken, med tegninger og en sprek guloransje honningfarge med bikubemønster. Også denne varianten av Yogos er fryktelig søt og konsistensen er den samme som fikenjogurten, i overkant tjukk og seig. Heldigvis er denne jogurten glatt og fin. Ingen ekle biter som setter seg fast i tenna.

Et stykke ned i boksen slår det meg at jeg har hørt at honning ikke bør spises av barn... og en rask kikk på pakningen viser ingen advarsler om akkurat dette. Tar jeg feil, eller er det Yogos som har feilet?

Alt i alt er dette en grei jogurt om man liker den søte, tjukke varianten, men for min del er den litt for søt.

Marthe tester jogurt: del 1

2009-04-21T21:07:00.004+02:00

Helt sia jeg oppdaga jogurt-hyllene her nede har jeg latt meg fascinere av utvalget. Så her om dagen bestemte jeg meg for å starte en ny spalte her i bloggen: Marthe tester jogurt!

Hittil har jeg nemlig holdt meg laaaaaaaangt unna disse mystiske, sære og tilsynelatene horrible jogurtene... men hvor er moroa i det?

Første jogurt ut er: Yogos med smak av fiken!

Pris: 1 CHF (5,79 NOK)
Innhold: mjølk, fløte 24%, sukker 10%, fikenkjerner 2,7 %, mjølkepulver og aroma.
Næringsinnhold per 100 g:

Energi - 640 kJ (153 kcal)
Protein - 3,4 g
Karbohydrat - 16 g
Fett - 8,5 g

Holdbarhet: salgbar til 23. april, konsumeres innen 29. april. (Gudene må vite hva det egentlig betyr...)

Konklusjon:
Man kan trygt si at pakningen vil appellere til den yngre garde, med spenstig fargevalg og tegnefigurer. Jogurten er latterlig søt og konsistensen er i overkant tjukk og seig. Fikenbitene er et kapittel for seg: min første assosiasjon da jeg traff på en slik bit er kattetunge. En litt seig, ru og ekkel sak som egentlig ikke smaker noe særlig.

Etter å ha tatt et par skjeer får jeg nok, det blir for søtt og ekkelt, særlig etter forrige assosiasjon.Yogos jogurt med fiken anbefales ikke, og når sant skal sies ser jeg litt mørkt på neste del av "Marthe tester jogurt"...

21. april 2009

2009-04-21T19:03:00.005+02:00

Da har tirsdagsfreden senket seg og jeg ligger rakt ut i senga hjemme i Residence Moleson. En stakkarslig liten nys i dag tidlig førte meg til sjukestua på CERN med tidenes muskelstrekk i ryggen... men jeg ble da i det minste tatt godt i mot: plutselig hadde jeg to bandasjeplaster med tigerbalsam-på-steroider på ryggen, en smeltetablett under tunga for å døyve de verste smertene, en bærepose piller for de neste dagene, et glass cola, en seng, og hjelp til å ta av og på skoa. Luksus! ...*hnngh*

Det er vår i Geneve, selv om det i følge mine standarder kalles sommer. Da jeg dro hjem til Norge på påskeferie den 5. april hadde de første blomstrene dukket opp, graset hadde et fint grønnskjær, og småfuglene var ivrige. Da jeg kom tilbake omtrent ti dager senere var det full sommer: folk vandrer lettkledd rundt, trærne er grønne og i full blomst... merk: disse sprer pollen som under visse omstendigheter kan føre til at enkelte individer nyser på seg muskelstrekk... tulipanene er nesten utblomstra og de ivrige småfuglene er nå blitt hyperaktive og "vekker" meg klokka seks om morran.

Påsken var bra, men selvfølgelig ikke lang nok... det er rart hvordan feriene virker lange, men samtidig så latterlig korte. Uansett, jeg fikk den klisjé-påsken jeg ønska meg: sol, ski, klister, bålsota grillpølser, appelsiner og kvikk lønsj. Legger man til et ukjent antall runder med "Ticket to Ride", aketur med gode venner, påskedram, VIP-besøk på TG, bilturer på elendige fjellveier, samt en tur til Osloby'n for innkjøp av årets "påskegodt": Canon EOS 1000d, har man vel kort oppsummert påska 2009.

Første arbeidsuke etter ferien var prega av en fortsatt høyst tilstedeværende feriemodus, fint vær og lite framgang på prosjektfronten. Det hjalp heller ikke på at alle jeg skulle ha tak i fortsatt var på ferie... det ble mange lange lønsj og kaffepauser i sola!

Fredag dro jeg og en gjeng til Nyon for å se Lisa og resten av Geneves engelsktalende amatørteaters oppsett av Chess...viktig med litt kulturelle innslag innimellom. Det skal nevnes at sangferdighetene bar preg av amatørteater, med stor variasjon mellom de beste og de ikke fullt så gode, men alt i alt var det skikkelig artig kveld.

Lørdag viser været seg nok en gang fra sin aller beste side. Så jeg og Anita ender opp med å vandre rundt i hittil ukjente deler av Geneve. Trikken fører oss til Plainpalais, loppemarked, tivoli og masse mennesker. Vi vandrer videre og slår oss til slutt til en park i nærheten av gamle byen, og benytter sjansen til å få litt sommerbrun farge på skrøtten. For undertegnede ender det selvfølgelig med en halvtimes cowboystrekk og et noget surrete hode ved oppstandelsen... og hodet bare MÅ kjøles ned med en is!

Jaja, jeg er vel ikke riktig sommerbrun enda, men bare vent!

31. mars 2009

2009-03-31T20:16:00.002+02:00

De siste to ukene har supervisor Seb hatt ferie, og det skal han ha i enda to uker, så jeg er overlatt til meg sjøl. Selvfølgelig skjer det akkurat i den fasen av prosjektet der jeg virkelig trenger litt veiledning og diskusjon... ikke rart det går litt tregt på jobb om dagen. Jeg får trøste meg med at det kun er fire dager til jeg reiser hjem til Norge på påskeferie!

Ettersom alle jeg prater med etterlyser oppdatering på hvordan det går med fransken: Franskkurset nærmer seg slutten. Jeg har snart tilbragt 60 timer med gurglende konsonanter, stumme endelser og unntak som slett ikke bekrefter noen regler! Men når sant skal sies liker jeg fransk, så jeg spurte like gjerne sjefen om ikke jeg kunne få enda et kurs, og jadda: etter påske er jeg klar for 60 nye timer!

Så, hva anna er verdt å nevne? Jo, onsdag var det klart for jentekveld i Reiduns residens med taco, sjokolade og film. En utmerket måte å tilbringe en ellers så kjip onsdag på. Jeg og Elisabeth hadde fått det ærefulle oppdraget å velge film, og ettersom den lokale sjappa ikke hadde tilstrekkelig med taco-stæsj fikk vi også i oppdrag å skaffe tilveie nødvendig utstyr. Etter en ørliten evighet i den noget lugubre filmsjappa, romler magene noe verre og vi setter kursen over veien på jakt etter lefser og tacokrydder.

I det vi går inn døra på kjøpesenteret i Forumeyrin viser klokka 18.53, butikkene stenger 19.00... så selvfølgelig er døra låst og kjøpesentermafiaen står ved inngangen, rett ved jogurthylla, og skuler olmt på oss. Drittland! Etter intense forsøk på å skaffe tilveie lefser og krydder er det er bare å innse at det ikke blir taco til jentekvelden, og vi stikker på pizzarestaurant i stedet.

Torsdag kveld blir det derimot skaffet tilveie lefser og krydder, og vi går inn for en dobbel jentekveld, dog uten film, men med norsk mjølkesjokolade! Litt tidligere på dagen dukka det nemlig opp en hentelapp i postkassa mi. Jeg funderte lenge og vel på hvem som sender pakke til MEG uten å gi beskjed på forhånd... Jeg rusler innom postkontoret før lønsj og plukker opp Pakka, med stor P.

Line, Ingrid og Anne Cecilie har nemlig sendt pakke med nødvendig "førstehjelpsutstyr for Marthe'r med hjemlengsel" bestående av: mjølkesjokolade, lilla sjokoladepåskeegg, ertersuppe, Pondus og bilder av kjente og kjære for dekorasjon av kjipe hybelvegger! Selvfølgelig måtte pakka åpnes med engang, til lønsjkameratenes store fornøyelse. De har nok neppe sett meg så blid noen gang. Så jeg får vel benytte anledninga til nok engang å takke for oppmerksomheten: Tusen takk, dere er bare best :-)

Fredag setter jeg tradisjonen tro kursen mot landstedet på den franske landsbygda, for pils og sosialt samkvem. Sia jeg skal til Lausanne på shopping morran etter skal jeg selvfølgelig ta siste bussen hjem... yeah, raaaaaaaait! Halv fem er sofaen endelig tømt og gjort klar til soving, "senga mi" var nemlig bortlånt til langveisfarende Tomas-brødre.

Litt uttpå lørdagsmoran setter jeg, Lisa og Elisabeth kursen mot Lausanne og shopping i regnværet og "brolly'en", som Lisa så vakkert kaller paraplyen, fikk virkelig kjørt seg. Lausanne er en fin by, sikkert enda finere i strålende solskinn. Det er også en DYR by, fullt på høyde med Geneve. Utstillingsdokkene i vinduet er møysommelig oppstasa med alskens fjonge merkeklær og de blir godt passa på av dresskledd tyttebærpoliti. Og mens vi venter på prøverommet blir vi servert et glass med Veuve Clicqout... det sier seg sjøl at jeg gikk tomhendt fra den shoppingturen!

22. mars 2009

2009-03-22T20:55:00.007+01:00

Slækk hælj! Mentalt starta vel egentlig helga allerede på torsdagskvelden, med vafler og fjasing i Reiduns residens i Meyrin. Fredag våkner jeg med ullent hode, sår hals og ekstremt lite arbeidslyst. Etter en halvtime med hosting og avveining om jeg skal dra på jobb eller ikke, bestemmer jeg meg for å dra. Jeg har jo tross alt ikke vært altfor effektiv denne uka... jeg er ikke verdensmester i prokrastinering uten grunn!

Fredagskvelden starter skikkelig slækt: godt plassert under dyna med laptop på fanget og x-antall episoder av Scrubs. Rett etter klokka 11 ringer Tomas og lurer på om jeg ikke skal ut. Skal jeg ut? Jeg bør ikke: jeg er sjuk, men kjeder meg no verre. Jeg rusler ut i vårkvelden med kurs for Mr. Prickwick, pils og Jäger... jeg trenger hostesaft. Etter en times tid settes kursen mot en kinesisk karaokebar, og en ny gjeng med festglade CERN'ere. Det tar ikke lang tid før jeg kommer på hvor intenst jeg hater karaoke, men med så trivelig selskap holder jeg da ut et par timer.

Lørdag er det endelig tid for shopping. Jeg har vært i byen i snart tre måneder, og har fortsatt ikke vært på skikkelig shopping. Jaggu på tide å gjøre noe med det! Jeg ender opp med ei ny bukse, et par Discworld-bøker og knallgule solbriller. Shoppinga avsluttes med middagshandling, og det blir taco i St.Genis før kursen settes mot Rialto, Clint Eastwood og Gran Torino. En god avslutning på lørdagskvelden.

Søndag våkner jeg til live rundt tolv... været er fortsatt strålende: sol, ikke en sky så langt øyet kan se, og ca femten varme varmegrader! Etter en god frokost med egg og bacon bestemmer jeg meg for at jeg IKKE skal tilbringe enda en søndag inne foran TV'n. Jeg stapper bok og kamera i sekken og rusler ut i finværet med kurs for den koselige restauranten som ligger gjemt i en av bakgatene ved stasjonen. Dessverre var det ingen ledige plasser i sola, så det blir bare en kopp kaffe og noen minutters observasjon av folk som rusler forbi, før jeg rusler avgårde på jakt etter en benk som er plassert i sola, og som vil fortsette med akkurat det i noen timer. Jeg fant en... jeg tror det blir stambenken min!

Etter å ha latt meg underholde av Rincewind og Twoflower i omtrent tre timer, bestemmer jeg meg for å utnytte det fine været og se byen med nye øyne, eeh... gjennom nye solbriller:

Jeg "leker" turist og går rundt på måfå, og går dit bena fører meg. Etter å ha traska rundt i noen minutter kommer jeg til steder jeg aldri har vært før, og det går opp for meg at Geneve egentlig er en sjarmerende by, spesielt når det er så fint vær!

Endelig fikk jeg se den lille fontena, Jet d'Eau, som skyter 500 liter vann i sekundet, 140 meter opp i været:

...og Jardin Anglais med den berømte blomsterklokka "Horloge Fleurie":

Plutselig fant jeg alle menneskene i Geneve. De satt nemlig her og drakk pils... skjønner dem godt jeg!

Sia jeg ikke liker å drikke pils alene gikk jeg videre, og plutselig stod jeg ansikt til ansikt med denne kar'n:

18. mars 2009

2009-03-18T20:52:00.008+01:00

Da var det nok engang på tide med en oppdatering av forrige ukes begivenheter...

Jeg har bodd i bøttekottet i snaut en og en halv måned, tida flyr... Tirsdag i forrige uke fikk jeg definitivt en overdose av franske TV-kanaler med slæske franske programledere med elendige TV-show der det på død og liv skal gis bort en drøss med penger, flørtes med syngedamer og diskuteres til øra detter av. Det er ingen bønn: jeg bare MÅ ha en DVD-spiller. Jeg har jo tross alt alle episodene av Shaun the Sheep liggende!

Etter jobb på onsdag stikker jeg innom MediaMarkt: det nærmeste man kan komme himmel på jord, som allerede nevnt i en tidligere episode. Jeg går meg sjølsagt bort inne i butikken etter å ha plukka meg ut en billig DVD-spiller, og i ren desperasjon røsker jeg med meg en litt over middels svindyr lasermus, en sesong av Scrubs og en av MacGyver i min ferd mot kassa...

Fredag kommer brått og brutalt og den bringer med seg våren! Morraskaffen og lønsjen nytes utendørs i t-skjorte. Hørte jeg noen si vår?

Om kvelden vender jeg min lett solbrente nese mot St. Genis og helgeresidensen på den franske landsbygda. Det er duket for hjemmebakt pizza, fjasing og tidlig oppstandelse. Lørdagsmorran setter en gjeng tvilsomme nordmenn og en tysker kursen mot Chamonix i strålende solskinn og mange plussgrader. Her mangler det kun appelsiner, kvikklønsj, Viggo Valle og Påskelabyrinten på å få skikkelig påskestemning!

Etter å ha tilbragt altfor lang tid i kø kommer vi endelig opp til toppen 3300 meter over havet. Kombinasjonen av noget tynn luft og et par trapper opp til utkikksposten minner meg nok en gang på at jeg har et snev av astma, men hallo: LITT må man da ofre for en slik utsikt:

Søndag fortsetter det samme været, men slæsking, skiflyving og Scrubs viser seg å være langt med interessant klesvask, mat og solskinn akkruat denne dagen... latskapen lenge leve! Det skal riktignok legges til at det blir en kveldstur til Starbucks der kaffen nytes utendørs, nesten uten å fryse sjøl etter at sola har trukket seg stille tilbake.

Tirsdag er det duket for team-building blant Computer Security Teamets kloke hoder, og vi setter kursen mot skibakkene i Les Contamines for akkurat den oppgaven. Sia jeg for en gangs skyld tok med kamera, OG brukte det flittig tror jeg et par bilder er på sin plass!

Fornøyd med været?... JA!

Vi kan vel sies å være en godt blanda gjeng...

Bøttekottet

2009-03-10T22:55:00.006+01:00

Etter jobb i dag tok jeg et skikkelig oppgjør med oppvasken og rotet som har samla seg i leiligheta den siste uka, og jeg tok en svingom med "Gunn" for utryddelse av hybelfanter.

Og ettersom jeg har lovt bilder av kåken er det vel på tide med et par bilder:

Kjøkken:

Velfylt kjøleskap:

Soverom:

Underholdningsavdeling:

Ikke-akkurat-walk-in-closet:

Vasken, del av badet... eneste måten å ta bilde på er å sitte på doen, så beklager at så lite blir med på bildet!

Det er ikke akkurat stort, men det er plass til meg og hybelæljene mine! Men som dere kanskje ser er det rimelig tomt her: veggene og skapdørene skriker etter dekorasjon. Så jeg oppfordrer herved dere som følger bloggen til å bidra med litt av akkurat den sorten!

10. mars 2009

2009-03-10T20:56:00.006+01:00

Jaja, da har det gått to uker sia forrige blogg... jeg hadde virkelig store planer om å blogge forrige mandag, men det skjedde visst ikke. Sånn går det når man har altfor mye å finne på! Og nå ser jeg problemet med å la det gå for lang tid mellom hvert innlegg: HVA har jeg egentlig gjort de siste ukene?

Jeg har fått nytt kontor. Endelig har jeg kommet meg bort fra kontoret til veilederen med den trange og altfor høye pulten, dingle-med-beina-stolen, og den enorme CRT-skjermen, og inn på et kontor med utsikt til Mont Blanc... dersom været tillater det... som er noget mer ergonomisk og behagelig enn det forrige. Det skal også sies at det er en lettelse å komme seg bort fra trappa, og slippe å vise fram skjermen til Gud og Hvermann som går forbi!

Jeg tror egentlig et par bilder sier mer enn tusen ord, så her kommer det "før og etter" bilder:

Legg merke til kaffetrakteren og koppen nederst: gode ting!

Forrige helg var det duket for skihelg. Fredag kveld setter jeg kursen mot "helgehuset på landet" aka Tomas og Magnus's residens for Carcasonne, pils og tidlig oppstandelse lørdagsmorran. Direkte tidlig skal man vel ikke si at det blir, men sola skinner, det er ikke en sky på himmelen og vi setter kursen mot Crozet. Dagen preges av to nordmenn på tur med en stykk uerfaren tysker med planker på beina, men dette glemmes når lønsjen nytes utendørs i t-skjorte mens ansiktsfargen nærmer seg tomat.

Søndag reiser en gjeng nordmenn til Alpene og Le Grand Bornand. Været har dessverre snudd totalt i løpet av natta, og vi blir møtt av tåke og snø/sludd, men dette stopper ikke oss, og vi setter utfor i kjent stil. Litt senere blir vi vitner til at ei dame faller av heisen etter et tappert forsøk på å klamre seg fast. Til alt hell går det bedre enn man kunne frykte, men nervene må roes med en lang lønsj og et par vin chaud...

Sia jeg er så elendig til å ta med kameraet på tur, har jeg dessverre ingen bilder fra denne helga, men slenger inn et bilde fra Avoriaz-turen for noen uker sia:

For å fortsatte jobben med fysisk fostring, har jeg i tillegg til Donald-plasking og alpifisering, begynt å spille volleyball. Jeg kan vel ikke skryte på meg at jeg er et naturtalent eller noe i nærheten av den slags, men du verden så artig det er å leke med ball!

Forrige uke bar virkelig preg av en stykk utolmodig Marthe med drømmer om å komme hjem tilNorge, snø, kulde, pølser, quiz og gode venner! Avreisa på torsdag kommer etter mye om og men... Jeg rekker innom jobb for å slenge ut et par mail, et møte og en kopp kaffe før jeg stresser meg innom postkontoret for å hente Yvve's Norgesnødrasjonspakke før jeg setter meg på bussen hjem etter koffert, pass og flybilletter. Selvfølgelig er det den store "miste-trikken-dagen", og etter å ha mista to busser og to trikker kommer jeg meg da fram til flyplassen akkurat tidsnok til å oppdage at flyet er en time forsinka...

Etter landing på Gardermoen setter jeg nesa rett mot Haralds residens og PØLSEFEST. Etter fem konsumerte pølser, litt for mye sjokoladekake, tre spilte Buzz-runder og vennekos bærer det videre til Oslo S og toget til Gjøvik. Vel framme på Kallerud settes kursen direkte til Huset for pils, kos og fjasing. Selvfølgelig blir vi værende til vi kastes ut, uten tanke på at jeg har avtalt møte med veileder klokka halv åtte morran etter. Men etter et par timer på øyet er jeg klar for en skikkelig Gjøvik-dag med veiledningsmøte, kantinestudie, IT-henging, fjasing, Kebabspising med stor K, Krutt-kaffe, Fredagsquiz og Jomppa Dårrish... SAVN!

Lørdagsmorran settes kursen mot Elverum og Grundsetmart'n. Bodkikking, skoshopping, studering av rare mennesker, sørpe, Mart'ns Lavvo, pils og fjasing med gamle kjente kan vel kort oppsummere den dagen. En snartur innom kontoen har i ettertid bekrefta at jeg ikke tenkte på de norske prisene da jeg tok på meg spanderbuksene denne kvelden, men... "det er bærre jul ein gong færr året"!

Søndagen kommer brått på, altfor brått. Kursen settes mot E6, Nannestad og Gardermoen. Værgudene hadde vært så vennlige å lagt 15 cm snø og sørpe i veien nedover, og ting tar tid: KØ! Etter nesten to timer, og litt flaks rekker jeg såvidt innom Åsgreina for middag og familiekos før Gardermoen og Norwegians rute til Geneve kaller.

I følge Google maps har jeg tilbakelagt 4500 kilometer iløpet av helga, i følge kroppen har jeg konsumert litt for mye pils, i følge klokka har jeg sovet ca. 4 timer hver natt... slitsomt: JA, men det gjør ingenting for jeg har VERDENS beste venner!

23. februar 2009

2009-02-23T20:40:00.002+01:00

Mandag, blåmandag for å være presis. Jeg ser det begynner å bli et mønster med blogg på mandager, jaja, bare å venne seg til det!

Onsdag tok jeg turen innom sporstbutikken på Balexert på jakt etter badehette og svømmebriller... her skal det svømmes. Det har i lang tid gått rykter om en billig svømmehall ved busstoppet i Meyrin, og etterhvert har jeg innsett at det ikke nytter å sitte på ræva hele dagen. På tide med litt fysisk fostring.

Etter jobb torsdag er det ikke lenger noen bønn: Marthe dypper sitt legeme i vann! Med silikonbadehette av den virkelig proffe typen, og svømmebriller med det passende navnet "Oslo", plaskes det avgårde i ekte Donald-stil. Drøye 800 meter, pluss sikk-sakk-svømming mellom andre i samme ærend, blir tilbakelagt i løpet av altfor lang tid til at den bør nevnes.

På bussen hjem møter jeg på ei fra franskkurset, og blir etter litt innsats overtalt til å bli med på kino og kebab. "Doubt" viser seg absolutt å være en severdig film. Kebaben derimot er en skuffelse... jeg burde kanskje tatt hintet da jeg bestilte en "kylling-sandwich". Den smakte fint lite, og kan se laaangt etter å bli sammeligna med en deilig Dinos-bab. Jaggu bra jeg skal til Gjøvik på kebab-raid i neste uke!

Fredag er det duket for fest i St.Genis. Den starta så uskyldig med et par pils på vors, før den fortsatte i en stappfull leilighet på andre sia av gata: med stormende jubel og hæla i taket, broken English og champis-stjeling... jeg beklager herved mine synder. Jeg hadde opprinnelig store planer om å komme meg hjem til Geneve med nattbussen, men det kunne jeg i grunn hoppe og drite i, siste buss går kvart over tolv... så jeg kælver til slutt i "senga mi" hos Tomas og Magnus.

Lørdag er prega av nattens strabaser, og litt uttpå setter jeg og Tomas kursen mot McDonalds. Været er knallbra, dog litt skart, så frokosten inntas utendørs i skikkelig påskevær. Her legges det planer om en tur ned i Geneve på jakt etter RAM. Og som sagt så gjort... nesten. Mine kartleseregenskaper viser seg slett ikke fra sin beste side, og etter mye om og men ender vi på motorveien mot flyplassen. Jeg fatter ikke hvordan alle veier, både nord- og sørgående kan ende på flyplassen! For å se det positive i det hele finner vi MediaMarkt: det nærmeste man kan komme himmel på jord. Her har de alt man kan ønske seg av elektriske duppeditter fordelt over to store etasjer. Jeg aner snarlig retur rundt neste lønningsdag...

Man skal holde hviledagen hellig, hvilket jeg gjør til det fulle... Relaksjon. På kvelden settes kursen mot Balexert: "Slumdog Millionaire", brus og sprættkønn! Litt senere samme kveld vinner "Slumdog Millionaire" 8 Oscar. Vel fortjent.

16. februar 2009

2009-02-16T20:21:00.002+01:00

Da var det nok engang mandag. Hvordan kan det ha seg at disse mandagene kommer så brått på? Jaja, jeg får ta en skikkelig oppsummering av livets gang sia forrige innlegg.

Arbeidsuka gikk sin vante gang med lesing, googling, møter og franskkurs. Det går framover med fransken, sjøl om det til nå har blitt mest oppfrisking av gammel kunnskap, dog: vi holder oss til nåtid... Det var tider det, med fjasing og synging i fransktimene til monsieur Høgevold på ELVIS. Her er det i hvertfall andre boller, nå har jeg faktisk tro på at jeg skal lære nok fransk til å kunne gjøre meg forstått, eller i det minste kunne opparbeide meg såpass tillitt til at resten av en eventuell samtale kan fortsettes på engelsk!

I løpet av uka har jeg fått avtalt et møte med veileder på Gjøvik den 6. mars, så torsdag 5. setter jeg meg på flyet til Gardermoen. Torsdagskvelden skal det spises pølser til den store gullmedaljen på pølsefest hos Harald, før kursen settes mot Gjøvik samme kveld... Snø, kulde, oppoverbakker, fredags-quiz med Jomppa Dårrish, kebab, kantinestudie og fjasing med gode venner. Det bare MÅ bli bra!

Fredag kveld hadde jeg egentlig tenkt meg til St.Genis for øl i trivelig selskap, men en liten kåbbåistrekk satte en stopper for den planen. Men for å se det positive i det hele fikk jeg i det minste sovet skikkelig ut. Da jeg våkna uttpå lørdagen var jeg sulten, og jeg hadde knapt åpna øya før det bar ut på kjøkkenet og inn i kjøleskapet. Nå høres det ut som om det er en lang og strabasiøs ferd, men sannheten er at jeg strengt tatt knapt trenger å reise meg fra senga for å komme inn på kjøkkenet... i alle fall: da jeg etter mye om og men fikk åpna kjøleskapet slo realiteten inn. Her må det handles!

Utstyrt med lommebok og handlenett går jeg til coop'en på mat-auk. Vel framme må jeg bare innse at jeg ankom samvirkelaget på verste tenkelige tidspunkt, nå skal nok både mor, mormor og mormors mormor handle til helga. Her er det bare å smøre med seg matpakke...eh, jeg mener: smøre seg med tålmodighet!

Etter å ha brøyta meg vei gjennom handlevogner, barnevogner, rullatorer og skrikerunger med 17. mai-fløyter, kommer jeg endelig fram til jogurt-disken: handleturens høydepunkt, og jeg kan nå notere meg roseblader, og Aloe Vera på lista over sære jogurt'er...

På vei bort til kassa blir det bråstopp innom vaskeremediene, og en mopp av merket Swiffer finner veien ned i handlekurven sammen med Jif universal og skuresvamper. Etter å ha dansa litt rumba med moppen, som til opplysning er døpt Gunn, er konklusjonen rimelig klar: det kan IKKE ha blitt vaska før jeg flytta inn i kåken. For så mye gædd har jeg ikke sett samla under en mopp noen gang. ÆSJ!

Lørdag ettermiddag stikker jeg over til Frankrike og St.Genis for risgrøt og sosialt samvær i Anitas residens, før vi stikker på kino og ser Benjamin Button, med engelsk tale, og fransk og tysk undertekst. Slett ikke verst!

Søndagsmorran er det tidlig oppstandelse: Alpene står nok en gang for tur. Les Gets bader i sol, og er dekket av forholdsvis ny snø denne fantastiske februardagen, og vi starter "Operation Pine Tree". Off-piste, løssnø til knærne, granbar og kongler og brå oppdagelser av groper i snøen med påfølgende dobbel salto i kombinasjon med en trippel axel...og dermed en stykk Marthe strødd utover de franske Alper. Rett og slett en perfekt avslutning på helga!

9. februar 2009

2009-02-09T23:53:00.002+01:00

Etter en utrolig vellykka helg: fest på fredag med påfølgene total relaksjon lørdag og søndag kom mandagen som et sjokk. Vekkeklokka måtte pent se seg i å bli antasta og kasta i veggen i nesten en time før jeg klarte å dra meg ut av den utrolig fengslende senga.

Vel oppe bar det avgårde til en arbeidsdag prega av lesing og frustrasjon over å bli dratt mellom CERN og HiG i et spørsmål om vitenskapelige metoder... jeje, det årn'ær sæ for snille piker.

Etter jobb bar det innom Balexert for påfyll av busskort og kjøleskap. Når sant skal sies vurderte jeg lenge om det virkelig er nødvendig med busskort, sia jeg aldri har blitt kontrollert i løpet av den første måneden med relativt heftig bussing,trikking og toging. Inntil i dag! Heldigvis gikk ikke kortet ut før i morra, og jeg ble dermed satt på bedre tanker, og endte innom busskort-sjappa og svei av nye 45 chefrææng. Penga flyr her nede...

Så var neste mål å fylle opp kjøleskapet. En kjapp kikk på klokka avslører at jeg har dårlig tid: stengetid klokka sju...og med stengetid mener de stengetid. Er du ikke ute før blir du dratt til kassa etter handlekurven av kjøpesentermafiaen.

Jeg kan jo selvfølgelig skrive en liten avhandling av hva som endte i handlekurven, men nei. Jeg skal skrive en liten avhandling om jogurt!
Det er nemlig noe usannsynlig mye jogurt her nede, i alle farger, fasonger og smaker. To for en, åtte-pakninger med seksten forskjellige smaker... you name it. Jeg må innrømme at jeg har latt meg fascinere av det enorme utvalget av jogurt. La meg nevne noen: naturell, jordbær, bringebær, blåbær, skogsbær, banan, fersken, melon, mango, vanilje, sviske, ananas, kokos, kaffe, sjokolade, ymse blandinger av de nevnte, og sikkert tusen til. Men i dag så jeg variant jeg ikke har sett før, og denne tar virkelig kaka... Piña colada!

Nå skal det nevnes at den eneste erfaringa jeg har med Piña colada ikke akkurat er noen lykkelig opplevelse. Ei flaske med ferdigblanda "Piña colada" kjøpt på flyplasen i Warsawa en utrolig varm sommerdag i det herrens år to-tusen-og-fem, som ble alt anna enn "nytt" en enda varmere sommerkveld i en leilighet i Porto Santa Margeritha noen dager senere... men hallo: hvem vil seg sjøl noe så vondt som å spise Piña colada jogurt?

I rent sjokk, og med stort pustebesvær, tok jeg den mest alminnelige jogurten jeg fant, jordbær, med altfor mye sukker og holdbarhet til laaaangt utti neste år og rusla mot kassa i frykt for kjøpesentermafiaen...

5. februar 2009

2009-02-08T12:45:00.005+01:00

Det bare måtte bli en tur til IKEA etter jobb. Heldigvis har det sveitsiske "NSB" en togstasjon plassert rett ved IKEA, så det var slett ikke vanskelig å komme seg til denne fantastiske butikken... så lenge man skjønner hvordan man leter opp hvilken perrong toget går fra. Men etter litt vimsing og fjasing på stasjonen kom jeg meg tilslutt på rett spor.

Etter en drøy halvtime på toget så jeg den umiskjennelige gigantiske, blå klossen med gul tekst, og satte kursen rett mot andre etasje med en ting i tankene: kjøttbullar! Dessverre har de ikke skjønt seg på koking av poteter her nede, så mine 10 herlige kjøttbullar ble akkompagnert med et lass friterte poteter og litt lingonsylt on the side... og Daimkake til dessert. Alt i alt et herlig måltid.

Etter å ha fylt magen med boller bar det inn i folkemylderet på jakt etter stæsj. Jeg skulle egentlig ikke ha så mye, men IKEA har en egen evne til å fylle opp poser og tømme kontoer. Garderobe-ting, brødkniv, kokkekniv, brødfjøl, glass og telys er noe av det som endte oppi den blå posen sammen med dyne, pute og sengesett... og en regning på den nette sum av 143 CHF.

Før kursen kunne rettes tilbake til Geneve og min nydelige leilighet, måtte jeg en snartur innom IKEA foods der to pakker filterkaffe og en pose lakrissnører fant sin vei ned i kurven. Jeg må jo ha litt skikkelig kaffe til den nyanskaffede reisevannkokeren som kom levert med kaffefiltersystem og to små kaffekopper. Det har nemlig vist seg særdeles vanskelig å få tak i filterkaffe her nede. Espresso-malt kaffe i tilnærma pulver form er det nærmeste man kommer om man ikke vil ha vakuumpakka kaffe-brukerdoser for fancy "kaffetraktere".

Vel hjemme gjenstår bare en ting før Marthe er klar for å legge seg på lading i den store, mjuke dockingstasjonen... Hvordan i all verden vet man hva som er att og fram på dobbeldyne og sengesett?

3. februar 2009

2009-02-03T19:52:00.004+01:00

Jadda... da var man på nett i leiligheta, om man kan kalle det nett! Hastigheta går ikke akkurat i taket. Når sant skal sies er jeg overraska over at jeg faktisk kom meg inn på blåggesida... særlig med tanke på at det er problemer med å laste noe så enkelt som mobil.vg.no.

Nok klaging over nettet, og over til en beskrivelse av kåken: den er kanskje ikke verdens største, ei heller verdens fineste, men den har det man trenger. I grunn minner den mistenkelig om hyblene på Voll, med unntak av standarden som nok dessverre er noen hakk under her i Residence Moleson, Geneve.

Av inventar kan jeg nevne en dobbelseng av den harde sorten, med dump på midten, uten dyne, men med et mindre pent pledd og et enda mindre pent sengeteppe... takk til Tomas og Magnus for utlån av dyne.

Utover dette har jeg et respatexbord og to trestoler, et enormt skap med en helt håpløs romløsning...og den virker ikke akkurat noe mindre med tanke på den fine brune trefargen. Skapet matcher imidlertid tv-bordet, og tv-en har faktisk et par engelsktalende kanaler, les: Eurosport og CNN, i tillegg til de fransktalende og Aljazeera.

Kjøkkenet består av en oppvaskkum og to kokeplater, et kjøleskap og litt assortert kjøkkenutstyr: en tresleiv, en stekepanne, en kjele, vinåpner, potetskreller, 4 x bestikk/tallerkener/glass og det var det! Jeg undrer: "Hvor er brødkniven? og brødfjøla? og... og... og?"... det lukter IKEAtur laaaaang vei.

Badet er faktisk overraskende stort. Man kan faktisk snu seg der inne uten å måtte stå på dassen eller gå inn i dusjen. Imponerende. Dassen er av typen man må dra i snora for å trekke ned. Artig.

I kveld har jeg til og med fått vaska klær. Jaggu på tide, jeg vil nødig gå på sparebluss når det kommer til undertøy! Så vidt meg bekjent er det 120 leiligheter i bygget, og kun to vaskemaskiner og to tørketromler... hvilket tilsier kamp om vaskefasilitetene. Godt jeg er såpass frekk at jeg lemper ut andres klær og stapper inn mine egne før man rekker å si "MIIIIIIIIIIIIIIN-vaaaskemaskiiiin...faaaaaaaaaen-jeg-glemte-vaskepulveret!"

IKEA-handleliste, og hærtatahørt anna:

Brødkniv og fjøl
Kokkekniv
Oppvaskbørste, helst av merket Jordan
DYNE, av den virkelig store og gode sorten
Plakater for å gjøre det mindre pene skapet litt penere
DVD-spiller (og få noen til å sende nedover Shaun the Sheep)
... to be continued

2. februar 2009

2009-02-02T19:06:00.004+01:00

Ja, da var enda ei uke over og det er mandag atter en gang. Fikk nøklene til leiligheta i dag... må være verdens minste leilighet, men det går vel greit. Dessverre er nettet usannsynlig tregt, observasjonene hittil tilsier at kun IRC er mulig. Der røk alle håp om skype og norsk nett-tv!

Heldigvis trenger jeg ikke bo der mer enn to måneder, så om livet ikke smiler bredere til meg innen rimelig kort tid får jeg vel så smått begynne å lete etter et kollektiv jeg kan flytte til.

Ellers hadde jeg presentasjon av prosjektet mitt for en utvida gruppe sikkerhetsfolk på IT, med påfølgende god diskusjon. Jeg begynner å glede meg til å komme skikkelig i gang med oppgavene... jeg må bare få ferdig forprosjektrapporten først. Den skulle jo egentlig leveres på fredag, men jeg kan vel trygt si at jeg ikke følte meg helt ferdig med den da den ble levert, så jeg får et nytt forsøk. YAY!... jeg er såååå lei den rapporten :P

Men men, bussen til St.Genis og kofferten min går om altfor kort tid, så jeg får vel løpe. Bon soir!

29. januar 2009

2009-01-29T12:11:00.002+01:00

Torsdag... og evig lenge sia siste innlegg. Beklager, men sånn går det når man ikke har internett hjemme.

Søndag 25. januar ble det ENDELIG en tur til Alpene. Vi var i alt ni stykk som satte kursen mot Avoriaz denne fantastiske morran, der værgudene hadde gjort jobben sin: masse nysnø, sol, lite vind og god temperatur. Jeg får laste opp noen bilder etterhvert...

Turen ned fra fjellet tok en hel evighet. Alle skulle tydeligvis hjem fra fjellet samtidig med oss, men etter ca tre timer i kø og tullkjøring i noen kryss med det resultat at vi måtte betale oss gjennom bomstasjonen to ganger til kom vi da tilslutt tilbake til CERN. Jeg rakk ikke stort anna enn å ta en dusj før jeg ble henta og frakta til St.Genis. I bytte mot oppvask og generell vasking skal jeg nemlig bo i leiligheta til Magnus og Tomas ei uke i påvente av egen leilighet.

Dessverre har de ikke internett, så det blir langt mellom blogg-innlegga. Og NÅ er jaggu matpausa over, og jeg må løpe til franskkurset i bygning 5. Au revoir!

22. januar 2009

2009-01-22T22:24:00.003+01:00

Dagene går unna. Det har vært flere dager med fint vær, i hvertfall deler av dagen. Sola stikker gjennom skylaget i ny og ne, den varmer litt til og med, hvilket gjør at jeg får en følelse av vår. Altfor tidlig, vi er tross alt ikke ferdig med januar engang!

Arbeidsdagene går med til skriving av forprosjektrapport og ymse møteaktivitet. Greit nok, men det er ikke alltid like festlig å sitte ved tafstaturet hele dagen. I hvertfall ikke når pulten er altfor høy, stolen sånn passe og det supre tafstaturet ligger igjen på skrivebordet hjemme...

Onsdag kveld dro vi en gjeng nordmenn ned til Geneve på en såkalt Glocals-event: samling av ymse Geneve-folk under 30, mange CERN'ere og noen andre. Målet var vel egentlig å møte litt andre enn de vi kjente fra før, men sia vi kom litt sent endte vi fire opp på et eget bord, og ble værende der. Festlig var det læl!

Klokka ble masse før vi dro, måtte bare ha én pils til... Litt dumt med tanke på at jeg skulle inn til den obligatoriske legesjekken i dag tidlig, men pytt. De fikk da de prøvene de skulle ha, jeg ble målt, veid og lytta på. Konklusjon: Frisk som en fisk.

Dagens lønsj-underholdning: ei middelaldrende dame går forbi meg, med egen-strikka genser med teksten LHC fint plassert inne i en runding... Djeeez' for et geeky sted det her er!

Ellers har dagen snirkla seg SAKTE framover. Forprosjektrapporten venter på input fra veilederne, det er snart helg... og små bekymringer rundt hvorvidt jeg faktisk har et sted å bo neste uke har gjort torsdag 22. januar til en laaaang arbeidsdag.

For å hindre at jeg må bo bak en ikke-eksisterende brøytekant den neste uka, gikk jeg til Hostel resepsjonen i håp om ledige rom. Det hadde de selvfølgelig IKKE, så da blir det ei uke på hostelet i St.Genis. Skal vel innrømme at jeg ikke ser fram til det, jeg har ikke hørt mye positivt om stedet, men det viktigste er å ha et sted å sove.

Kvelden ble i sin helhet tilbragt i fjasemodus på Skype. Takk Lisa, du redda kvelden min!

På vei til legekontoret gikk jeg forbi.. øhm, CERNs svar på Wall Street?

19. januar 2009

2009-01-19T21:42:00.003+01:00

Mandag. Egentlig ganske etterlengta. Gjorde i grunn ingenting i går, anna enn å stirre i veggen, fjase på verdsveven og furte over det stusselige, grå regnværet.

Arbeidsdagen ble kort. Stakk allerede kvart over tre for å komme meg ned i byen for å betale inn depositumet for bøttekottleiligheta bak stasjonen. Sååå 2. februar er det "no more" CERN-hostel og felleskjøkken som til enhver tid er okkupert av indere. Det skal bli godt!

På vei hjem stoppa jeg innom Balexert for å kjøpe paraply og mat. Etter to uker med finvær har nemlig begynt å regne, og da snakker vi skikkelig regn. Store, tunge og dritbløte regndråper. Det eneste positive med været i dag var den halvtimen rundt lønsjtid da det var oppholds, og jeg for første gang fikk se deler av både Jurafjellene og Alpene samtidig. Flott... gleder meg til det blir sol og skyfri himmel!

Små oppdagelser om mjølk:

Mjølk kan nok ikke kalles mjølk uten at den har minst 3,5 % fett, oppbevares romtemperert og fortsatt har tre måneders holdbarhet!
Det eksisterer noe som ligner veldig på mjølk, men den har kun 2,5 % fett og kalles "Drink"...ergo ikke mjølk!
Når skal mjølkeprodusentene i det landet her innse at pappkartonger med rive-mekanisme er soooo-last-millenium?
Hvorfor står det "Inneholder mjølk" som allergiadvarsel i liten skrift på mjølkekartongen?

18. januar 2009

2009-01-18T21:26:00.005+01:00

Det har gått noen dager siden siste blogginnlegg. Svakt. Jeg innrømmer det, men det har vært nok av andre aktiviteter de siste dagene.

Onsdag fikk jeg stadfesta en gang for alle at jeg er elendig i fransk. Jeg har meldt meg på franskkurs, og ettersom jeg tross alt har to år med fransk fra videregående ble jeg kalt inn til "Placement test" for å finne ut hvilket nivå (1-9) jeg er på. Etter en litt pinlig seanse inne på språklab'en kommer jeg ut med "level 1" stemplet i panna! Så mye er en 5'er i fransk c-språk verdt...

Torsdagskvelden møttes vi en gjeng nordmenn for en pils på "Les Brasseurs" i Geneve: Godt øl, trivelig selskap og mulighet til å snakke norsk en hel kveld. Alt lå med andre ord til rette for en bra kveld. Og bra ble den! Slike kvelder har det med å bli sene, det kunne selvfølgelig gått verre... men klokka ble nå engang halv to før jeg fikk somla meg i seng.

Før første gang sia jeg kom ned hit oppdager jeg virkelig fordelen med å begynne sent: å legge seg halv to-to er ikke ensbetydende med trøtt-i-trynet-og-helt-ubrukelig morran etter. Jeg skal vel ikke skryte på meg at jeg var så fryktelig effektiv, men jeg fikk da pusla litt med forprosjektrapporten.

Fredagskvelden ble det planlagt å stikke på konsert i Meyrin, så vi starta så smått litt vorsing på Hostelet etter middag. Tre vinflasker og et ukjent antall pils senere var det bare å innse at diskusjonene på rommet er mer interessant enn å komme altfor sent til konserten...

Jeg planlegger å sove leeeenge lørdagsmorran. Dessverre våkner jeg av flystøy og et altfor lyst rom ti på ti... nedtur! Etter å ha fjasa rundt på verdsveven i noen timer bestemmer jeg meg for å oppleve shopping-Geneve en lørdag. For en gangs skyld husker jeg kameraet.

Litt utpå kvelden blir den norske hostel-gettoen invitert til Øyvind for å drikke inn leiligheta hans. Det går som det må gå: etter pils, kaffe og cognac bærer det ut på byen. Vi er litt sent ute, men med Anders som kjentmann og los ender vi tilslutt opp ved et litt merkelig vannhull med en salig blanding av det meste som kan krype og gå. Vi kapitulerer rundt klokka 4, og får praia en taxi som frakter oss til CERN via en matstasjon med god kyllingbaguette.

Det går som det må gå: søndagen blir lang, trøtt og kje...

Lang gang med mange like dører: følg stripa... den leder deg ut!

Nede i Geneve: masse trafikk!

Vingård til venstre, ukjent lab-bygning til høyre, Jurafjellene i bakgrunnen.

13. januar 2009

2009-01-14T21:00:00.005+01:00

En gjeng med masterstudenter fra UiO har tatt turen til CERN, med det følger en rekke forelesninger, og jeg lærer faktisk litt mer om hvordan ting henger sammen her nede.

Forelesningene drar seg selvfølgelig ut, og med et nødskrik rekker jeg bussen og dermed butikken. Endelig får jeg brukt busskortet mitt, og når sant skal sies liker jeg de sveitsiske bussene, for ikke å glemme trikken! Merk mine ord nå... om noen måneder er jeg sikkert ikke like enig.

Butikken har mat! Brødet er ikke helt som hjemme, men det funker. I tillegg ender jeg opp med Weetabix, mjølk, skinke og selvfølgelig OST. Rett og slett litt skikkelig mat med fiber og antydning til fine næringsstoffer.

Kvelden kommer fort og jeg kapitulerer allerede klokka 10.

12. januar 2009

2009-01-14T20:20:00.002+01:00

Jeg er i gang med min andre uke her nede. Fortsatt har dagen hatt et visst preg av tildels intens leting etter sted å bo, men siden jeg ikke fikk rommet i kollektivet har jeg bestemt meg for bøttekottet ved stasjonen. Perfekt plassering og det faktum at det er et eget krypinn veier opp for en heller drøy pris.

Arbeidsdagen bestod tilnærmet utelukkende av leking med webscripting, og med det oppfriskning av glemt kunnskap... det går sakte, men gøy er det!

Dagene er lange, de begynner sent og slutter enda senere. Halv ni er egentlig ganske passe, men halv seks er IKKE passe. I hverfall ikke når butikkene stenger klokka sju: er det mulig å rekke det? ... tror ikke det

Heldigvis stenger ikke spisestedene så tidlig. Jeg, Petri og Tiina, stikker til Geneve for å spise. God italiensk pizza til en latterlig billig penge. Maten i CERN restaurantene er dyrere, og den er slett ikke så god.

11. januar 2009

2009-01-14T20:03:00.002+01:00

SKITUR! Jurafjellene og Crozet viser seg fra en heller skyfull og grå side nede ved turistkontoret, men etter noen få minutter i gondolen kommer vi oss over skylaget. For første gang på over en uke ser jeg sola!

Det er godt å spenne på seg skia og sette utfor bakkene. Nå er riktignok ikke Crozet det største og beste skistedet jeg har vært på, men utvalget av bakker er greit nok, føret er hardt og ypperlig for litt skikkelig utfor. I de bratteste bakkene er det heller ikke så mye folk. Så gjengen vår, bestående av en en håndfull halvgærne portugisere og to nordmenn, har bakken tilnærmet for oss sjøl til tider. YPPERLIG!

Lønsjen består av fransk hot dog... som merkelig nok kun kalles "hot dog" her nede, og pommes frites. Maten nytes ute i sola, og med svarte klær varmer faktisk sola ganske godt. Ryktet skal ha det til at det var ca. 7 grader i fjellet midt på dagen.

Etter en lang dag med mye sol og overdose fransk fjelluft sier det seg sjøl at kvelden kommer brått på.

10. januar 2009

2009-01-12T18:44:00.005+01:00

Helga gikk fort. Sov godt og forholdsvis lenge på lørdag før det bar avgårde på shoppingtur med Anita. For n-te gang gikk jeg meg fullstendig bort inne i en av gangene. HVORFOR er alle gangene og dørene helt like? Og HVORFOR er det ikke antydning til skilting der inne? Jeg rakk heldigvis bussen etter å ha lagt inn en skikkelig spurt over parkeringsplassen... helt klart en 60meter under ti blank!

Jeg fikk da handla det som stod på lista også: ledning til laptopen, busskort og en ny flott mobiltelefon av typen Nokia 1200 med sveitsisk kontantkort... nok en gang har jeg fått en mobiltelefon med skikkelig Snake!

Etter shoppinga bar det videre på visning. Jeg har fortsatt et ørlite håp om at jeg kan få rommet i det trivelige kollektivet med den perfekte plasseringa, men det gjenstår å se. Hvis ikke blir det vel bøttekottleiligheta ved stasjonen.

Lørdagskvelden ble jeg invitert på middag i det nye kollektivet til Anita, men før den tid stod henting av leiebil til skituren øverst på dagsorden. Vi kommer oss tilslutt fra St.Genis på en av de heller sjeldne bussene, og ankommer flyplassen blide og fornøyde, om enn smått bekymra med tanke på å kjøre bil "the french"-way. I skranken til Budget slutter imidlertid alt dette. De har ikke mottatt reservasjonen...

Furtne, sultne, og med en knust drøm om skitur i Alpene må vi innse at vi ikke får leiebil, og setter dermed kursen tilbake til St.Genis med et øøørlite håp om at vi rekker bussen over grensa. Det gjør vi selvfølgelig IKKE. Med over en time til neste avgang begynner vi å gå, og stikker ut tommelen for hver bil som kjører i riktig retning. Bil nummer 5 stopper, så: en stor takk til denne ukjente franskmannen!

Middagen var god, whiskyen enda bedre, masse trivelige mennesker, og plutselig har vi avtalt skitur til Crozet dagen etter. Riktignok ligger ikke Crozet i Alpene, men Jurafjellene er en god erstatning... der har man da utsikt TIL Alpene!

9. januar 2009

2009-01-09T23:01:00.002+01:00

Ting begynner etterhvert å komme inn i noe som kan ligne rutiner. Nok en gang bestod frokosten av knekkebrød med ost, og nok engang har jeg irritert meg grønn over elendig brøyting på vei til kontoret. Arbeidsdagen bestod nærmest utelukkende av en intens jakt etter husrom og organisering av skitur på søndag, men jeg har også fått meldt meg på et 60 timers fransk-kurs og sendt avgårde noen papirer.

Jeg får vel gå litt nærmere inn på husjakta: Det er rimelig håpløst å finne husvære som ikke koster skjorta... så jeg har vel egentlig kasta skjorta og gitt faen i prisen. Kvadratmeterprisen er lovlig høy, standarden tilsvarende lav, og markedet rimelig trangt. MANGE steder er det annonsert med ledige rom, men siden jeg ikke er nevneverdig interessert i å bo hos en familie reduseres antallet treff betraktelig. Når jeg i tillegg har sett meg ut strekningen CERN - Geneve, helst langs "route de Meyrin", som eneste interessante område, og satt 900 CHF som høyeste månedsleie er vi nede i en håndfull mulige steder.

Etter et tips via CERN market fant jeg tilslutt et utleiefirma som leier ut studioleiligheter rett ved togstasjonen, Gare Cornavin. Altså midt i smørøyet. Jeg har hatt lyst til å prøve bylivet, og har derfor takka ja til å overta en av leilighetene den 2. februar... så fremt den ikke har blitt leid ut allerede. Krysser fingra for at den ikke har det.

Så over til skituren: Helt sia jeg landa forrige fredag har det kribla i kroppen etter snø og bratte bakker. Ikke snakk om at jeg har dratt med meg ski, skisko og skiklær kun for å ha det liggende strødd rundt omkring...

Turen innom skiklubben i går gjorde det i grunn klart at det ikke er bare bare å få stått på ski gjennom den: påmelding, "Carte Neige", legeerklæring, sikkerhetskurs og you name it måtte være på plass, så jeg og Anita valgte å ta saken i egne hender. Litt søking rundt på nettet forteller oss at det heller ikke er helt lett å få til dagsturer med busstransport til en ålreit pris. Det er tydelig at bussene er ment for folk på skiferie og ikke dagsturer, og vi endte dermed opp med å reservere leiebil. SÅ på søndag blir det en tur over til Alpene for å føle snøen!

I morra er det planlagt shoppingtur, med følgende handleliste:

Ny ledning til laptop-laderen og/eller adapter
Mobilabonnement, gjerne med mobil
Busskort
Mat

8. januar 2009

2009-01-08T21:07:00.004+01:00

Nok en dag som starter med knekkebrød. Bedre enn luft-brødet de har i kantina, men det mangler brunost! Får sitte på med Petri til kontoret og er i grunn fornøyd med det. De har nemlig IKKE har skjønt seg på brøyting av fortau her nede. Bilveiene er bare og fine, men de har flytta all snøen/isen/klumpene opp på fortauet.

For de som måtte lure er Petri den andre tekniske studenten som begynte på IT på mandag, og en av de jeg har blitt best kjent med her nede. Han er finsk og jeg har allerede imponert med mine gode finsk kunnskaper, som dog begrenser seg til "hölökön kölökön" og bruddstykker av den finske nasjonalsangen. Noe som de av dere som var på Huset-julebordet kanskje kan erindre å huske...

Dagen starta med prosjektmøte, og jeg har fått en kort briefing om de andre prosjektene som pågår, og enda litt mer om mitt eget. Godt å se at de forventer litt av meg, og at det faktisk er et rimelig seriøst opplegg rundt det hele!

Ellers har dagen gått med til husjakt... uten nevneverdig hell. Har fått tilbud om å bo hos en småbarnsfamile, men er litt usikker på om det er helt min greie. Heldigvis har jeg fått beskjed av veilederne om at husjakt er første prioritet, og at oppgavestarten kommer i annen rekke. Godt å vite.

Jeg og Anita, teknisk student fra NTNU, tok turen innom restaurant 2 etter jobb for å få informasjon om skiklubben og for å skaffe oss billetter til de fem arrangerte turene rundt om i Alpene. MEN det var nok ikke så lett. Egentlig måtte man melde seg på for lenge siden, fylle ut ymse skjemaer man trenger for det såkalte "Carte Neige". For å få det må man ha helseundersøkelse osv... osv... HÅPLØST!

Vi stod altså i kø i over en halvtime for å finne ut av at vi ikke kom videre der og da, men de serverte da kaker i køa. Midt i kakestykket mitt lå det en liten porselensfigur, og plutselig hadde jeg en krone på hodet! (Vi fikk forklart at det hadde noe med feiringa av de hellige tre konger å gjøre.)

Små oppdagelser:

Om man syns Norge er et land med mye byråkrati... ta deg en tur til Sveits!
Det er på tide å skaffe seg et sveitsisk mobilabonnement!
Computer Centeret på CERN er stoooooort!

Dette er bare et en liten del av Computer Centeret, får ikke plass til hele på et bilde, og det er en etasje til...

7. januar 2009

2009-01-08T20:48:00.002+01:00

7. januar starter med knekkebrød. WASA knekkebrød med ost, skulle bare mangle, de har jo såååå mye ost i det landet her! Ostedisken i supermarkedet på Balexert var vel i grunn like stor som en gjennomsnittlig norsk bensinstasjon. Om man skal kjøpe sånne små porsjonspakninger med ost: for all del, ta med deg 5 stk... 5 eller ingen!

Etter frokosten bærer det avgårde til kontoret. Har jo endelig fått egen nøkkel, som jeg måtte til nøkkelhuset for å få tak i. De har et eget hus dedikert kun for nøkler.Ikke rart det er mange hus på området her... Arbeidsmessig gikk dagen stort sett med til å lese om web services og bla'ing i wiki-sider. I lønsjen var det nordmanntreff og vi klarte vel til slutt å presse alle sammen rundt langbordet. Det var ganske godt å snakke norsk, og høre norsk rundt seg. Det er ganske slitsomt å måtte konsentrere seg om engelsk og fransk hele dagen.

Kvelden går med til å lete etter et sted å bo sammen med Anita, men det er ikke lett, i hvertfall ikke om man vil bo i Sveits. Agencies sux!

6. januar 2009

2009-01-08T19:53:00.006+01:00

Første "skikkelige" arbeidsdag starta sent siden jeg fikk beskjed om at PC-en ikke var klar før utpå dagen, og at jeg uansett burde stikke bort i bygning 55 for å ta sikkerhetskurset kl. 10. Så med kartet i henda, lua litt på snei og med sekk på ryggen fant jeg tilslutt tilbake til bygning 55 før kurset starta. Jeg MÅ ha sett ut som Ludvig der jeg gikk!

Sikkerhetskurset bestod av en 50 minutters film vist på en 37" TV med hakkete lyd i et iiiiiiskaldt rom, men jeg fikk da forklart hva man skal, og ikke skal, gjøre i diverse sammenhenger. I bunn og grunn var vel bare de første 15 minuttene relevante for meg som skal sitte inne på et forholdsvis stusselig kontor. Men nå vet jeg hva jeg må gjøre og ha på meg om jeg mot formodning skulle ta meg en tur ned i LHC'n...

Resten av dagen gikk med til ymse fjasing her og der, og en kort innføring i hva jeg faktisk skal gjøre i prosjektet mitt. Ikke at det ligger helt klart for meg enda, men det kommer vel. Etter jobb stakk jeg, Kim-Eigard og Kjetil en tur til Balexert for litt shopping av mat og adaptere. Vi rakk å kjøpe mat, men siden butikkene stenger så altfor tidlig ble det ikke no adapter på meg. Heldigvis har jeg fått låne ett. Ser ikke helt for meg kveldene uten laptop og internett...

Jeg innrømmer det: jeg er ALTFOR dårlig til å ta bilder! Hittil har jeg kun tatt 9 bilder, og her kommer et utdrag av dem:

Rommet på hostelet:

Den fiiiine stolen min på kontoret:

5. januar 2009

2009-01-05T22:21:00.002+01:00

Dagen med stor D! Tidlig oppstandelse, faktisk så tidlig at jeg vil kalle det natt. Heldigvis rekker jeg både dusj og frokost før jeg nedlessa i bagasje setter kursen mot flyplassen, og buss 28.

Vel framme på CERN starter dagen med kø, og det skal den fortsette med også: registrering, Suisse-card, arbeidstillatelse, hostel-innsjekk, bankkonto, adgangskort, ny registrering... BYRÅKRATI.

Og selvfølgelig er alle de ulike postene, og køene, spredt utover et riiiiimelig stort område med uendelig mange bygninger. Kartet jeg fikk utdelt i resepsjonen har med andre ord blitt brukt flittig.

Etter å ha stått i kø hele dagen bærer det videre til IT-avdelinga for ny registrering, og for å møte veileder Sebastien. Jeg blir tatt i mot med åpne armer, og blir nesten umiddelbart tatt med rundt på en skikkelig hilserunde. Folk virker veldig snille og greie, og de en god porsjon humor. I <3 IT!

Små oppdagelser:

Det er rart at IT-avdelinga skal ha så store problemer med å opprette en brukerkonto!
Det er tydelig at LHC'en er mer prioritert enn oppussing av bygninger og nytt inventar!
Jeg bør absolutt lære meg fransk!
Det var veldig dumt å ikke kjøpe strømadapter...

4. januar 2009

2009-01-05T21:45:00.002+01:00

STORE deler av dagen brukes til effektiv utnyttelse av den svindyre internetten, her skal ikke et minutt gå til spille!

Etter noen lange og gode timer i senga med laptopen på fanget finner jeg ut at det kanskje kan være lurt å finne ut hvordan jeg kommer meg fra hotellet til CERN. Søker litt rundt på nettet og finner en finfin reisebeskrivelse: ta buss 10 mot Onex-Cite til Bouchet, bytt til buss 9 mot CERN.

Jeg pakker sekken med reisebeskrivelse, kart og busskart og finner buss 10. Bussene sier i fra hvor man er og de neste stoppene, så det var ikke noe problem å finne Bouchet. Jeg går av og leter etter busstoppet til buss 9... forgjeves.

Jeg hopper på neste buss og setter kursen nærmere byen og håper inderlig at det skal komme opp et tips om hvor jeg skal. Håpet knuses imidlertid etter en times vandring rundt omkring sentralstasjonen: buss 9 går slettes ikke til CERN. Jeg gir opp og setter meg på første og beste buss tilbake til flyplassen lettere irritert.

Etter litt grundigere søking på nettet finner jeg ut at de har gjort om rutene: jeg skal ta buss 28 og 56... Hvordan kunne jeg gjette det???

Kofferten pakkes og gjøres klar for morgendagen, det blir tidlig oppstandelse!

3. januar 2009

2009-01-04T19:52:00.004+01:00

Bråvåkner omtrent klokka fire med hjertet i halsen og tenker: "Hva i svarte helvete gjør jeg her?!" Neste gang jeg våkner er det av mobilvekkeklokkas flotte Bonanza-melodi som forteller meg at hotellfrokosten er servert, og sjøl om kontinentalfrokost ikke er helt som julefrokosten hjemme får jeg da metta sulten.

Resten av formiddagen går med til sløving og studier av sveitsiske TV-kanaler. Det ble fort veldig ensomt, jeg innser at det ikke nytter å sitte inne og synes synd på seg sjøl, så kursen settes mot Genève med laptop og fransk ordbok i sekken.

Genève er en fin by, dessverre var ikke været like fint. Den fine utsikta jeg har lest om viser seg ikke fram, og den kalde, sure trekken gjør nesa mi like rød som Rudolf sin. Etter å ha studert byen, folka og de mange DYRE bilene i noen timer finner jeg meg til slutt en Starbucks med gratis internett: dagen er redda!

Dessverre er ikke 30 minutter internett all verden, og man kan jo ikke sitte på Starbucks hele dagen heller. Noen timer til går med til sightseeing, og etter mye leting finner jeg en bokhandel som også har engelsk litteratur. Med en ny bok i sekken starter letinga etter noe som spiselig.

Jeg ender opp på Britannia Pub og får den største, og en av de beste BLT'ene jeg har smakt. God og mett settes kursen mot en nyoppdaget Starbucks i håp om en ny halvtime internett. Dessverre var accesspunktet dødt, men heldigvis var kaffen var god!

Tilbake på hotellet tar internettabstinensen og ensomheten overhånd: jeg kryper til korset og betaler 30 CHF for et døgn med internett og gjør mitt for at det skal bli velbrukte penger!

2. januar 2009

2009-01-04T18:51:00.004+01:00

Avreisedagen kom brått og brutalt. Selv om jeg har hatt evig lang tid på å forberede meg, så måtte jeg altså en tur opp i lufta før bobla, aka "Julekula", sprakk!

De som kjenner meg vet at jeg ikke er den flinkeste til å få ting unna på et tidlig tidspunkt. Pakking av koffert ble derfor utsatt til natt til 2. januar, og fullført omtrent fem minutter før avvreise fra Elverum med retning Gardermoen.

Flyet satte nesa mot København klokka 17.20, og etter femti raske minutter i lufta var jeg plutselig på Kastrup. De to timene med venting gikk forholdsvis kjapt takket være iPod, en skikkelig dansk "fransk hotdog" og en uendelig lang vei til ankomst-gate til avreise-gate.

Den neste flyturen derimot var LANG. Ble ikke akkurat kortere av 15 minutter forsinkelse og deiceing heller, heldigvis var det ålreit flyvær nesten hele veien. Sett fra lufta ser det ut som om noen har kasta masse klumper med lys over hele Nord-Europa.

Flyplassen i Geneve var i grunn som alle andre flyplasser jeg har vært på, med unntak av en liten detalj: antall klokke-reklamer! Det var ganske langt å gå til ankomsthallen, og HELE veien var veggene dekorert med klokkereklamer.

Etter at jeg omsider kom meg forbi alle klokkene var det i grunn bare å hente bagasjen, finne hotellet og krype til køys. Min første tanke var at dette slett ikke kom til å bli et problem, man hadde da kart og veibeskrivelse må vite! Så lett var det slett ikke.

Flyplassen er rimelig sparsommelig skilta og jeg fant ingen infotavler med kart over nærområdet, og det var heller ingen betjening i informasjonsskranken. Så der rusla jeg rundt på måfå med en enorm koffert, sekk både foran og bak, og en fullstappa skibag på skuldra, i et tappert forsøk på å finne ut hvor jeg skulle.

Etter å ha fjasa rundt med all bagasjen ble jeg til slutt enig med meg sjøl om at taxi var eneste løsning. Heldigvis dukker det opp ei bulgarsk jente som skulle samme vei og vi fikk tilslutt praja ei drosje med plass til all bagasjen. Den turen var i grunn helt bortkasta. Jeg kunne like godt gått de drøye 400 meterene rundt svingen og over brua, men jeg kom da fram!

Små oppdagelser:

Fransk-dubba "Sex og Singelliv" er skikkelig ubra
Tysktalende TV er fullt på høyde med fransktalende TV: lite givende
Om klokkemarkedet er SÅ stort som antall reklamer på flyplassen tilsier, bør enhver sveitser ha minst fem armbåndsur av den virkelig dyre sorten!