Besøket ankom på en av sommerens hittil varmeste dager og ettersom de sikkelig varme dagene i Norge har latt vente på seg, ble nok akklimatiseringsperioden litt kort. Etter å ha navigert seg fram til riktig trikkestopp klarte Ingrid til slutt å komme seg fra Gare Cornavin via Avanchet til CERN. Fem minutter senere kom en smilende, og nøttebrun Marthe kom sparkesyklende til hovedinngangen og starta en guidet tur inne på området... med forholdsvis mye sutring over temperaturen og en stadig jakt på skyggeområder. Det ble ikke akkurat bedre av at Ingrid ikke hadde fått skifta fra Norgeshabitten med langbukse og langarma genser.
Kvelden ble tilbrakt på Pizza-box for turens første, billigste og beste pizza før vi dro tilbake til residensen/bøttekottet for å oppladning til de neste dagene, og en grundig kronologisk gjennomgang av fotografisk dokumentasjon av Marthes aktiviteter fra påske til dags dato.
Fredag er egentlig arbeidsdag, men i anledning besøket en uttatt fridag. Vi tilbrakte dagen som ekte turister, med posering og fotografering foran blomsterklokka, FN-bygningen og diverse skulpturer samt et besøk på Røde Kors-museet. Dagen innbrakte også Marthe et par nye, søte små brune sko. Salg!
Foran FN-bygningen. Merk forskjell i soleksponering.
Ved et lykketreff viste deg seg å foregå mye spennende i Geneve på kveldstid denne helga. Etter et bedre måltid på en italiensk restaurant møtte vi på deler av Marthes CERN-gjeng som førte oss til den irske puben "Spring Brothers" med påfølgende vandring mellom tallrike musikkarrangementer i anledning "Fête de la Musique". Etter en svipptur innom den moderne danseforestillinga "Meat Market" endte vi opp i Parc des Bastions hvor vi ble sittende å høre på fengende, dog vanskelig definerbar folkemusikk.
Til tross for fredagens natterangling var det tidlig oppstandelse lørdag for å rekke bussen til Annecy. På forhånd hadde vi hørt mye pene ord om byen, og en runde i gamle byen bekrefta dette. Nok en dag ble gjennomført i turiststil med høy frekvens på fotokameraets utløserknapp. Ingrid, som er vant til noget lavere luftemperaturer tok også en dukkert i Annecysjøen. Marthe derimot var mer enn fornøyd med å stikke tærne nedi.
Anncy. Minner litt om Venezia.
Tilbake i Geneve var tiden nå inne for å teste de mer særegne mattradisjonene og middagsvalget denne kvelden ble dermed ostefondue. Vi ble tildelt en kurv loff og en gryte full av boblende, lavaaktig, ost med lett duft av fotsvette. Sett bort i fra et utall brannsår i ganen kom vi velberga ut av opplevelsen, og følelsen av en stor osteklump i magen ble værende langt ut i de sene nattetimer. Disse ble forøvrig tilbrakt på vandring gjennom Geneve og Fête de la Musique. Denne kvelden starta med litt lett jazz før vi surra oss ned til Parc des Bastions der vi møtte på et nytt dansearrangement, denne gang med rom for egendeltakelse. Etter å ha observert fylleswing ala Magnus og Anita ble vi dratt med på en form for linedance hvor en noget resignert og oppgitt danseinstruktør forgjeves prøver å få orden i rekkene, men artig var det læl!
Etter å ha vandra igjennom ymse konserter satte vi tilslutt kursen hjemover, der Ingrid for tredje gang i løpet av denne, og for den del i løpet av sitt liv, sniker på trikken...
Søndag sover vi lenge før vi tasser ut til nærmeste Boulangerie for ferskt brød til frokost før vi nok en gang krysser grensa til Frankrike for å bestige Mont Salève. Vi når 1300 moh før vi gir oss, dog ble de første 1100 meterne tilbakelagt ved hjelp av gondolbanen. Gode og trøtte i bena setter vi oss på bussen tilbake til Sveits og Geneve. Energinivået etter fjellturen medfører liten vilje til forflyttning, og middagen inntas på restauranten i nabokvartalet.
Ingrid ved utkikkspunkt på Salève.
Marthe poserer for fotografen, og hilser sola velkommen.
