Mandag, blåmandag for å være presis. Jeg ser det begynner å bli et mønster med blogg på mandager, jaja, bare å venne seg til det!
Onsdag tok jeg turen innom sporstbutikken på Balexert på jakt etter badehette og svømmebriller... her skal det svømmes. Det har i lang tid gått rykter om en billig svømmehall ved busstoppet i Meyrin, og etterhvert har jeg innsett at det ikke nytter å sitte på ræva hele dagen. På tide med litt fysisk fostring.
Etter jobb torsdag er det ikke lenger noen bønn: Marthe dypper sitt legeme i vann! Med silikonbadehette av den virkelig proffe typen, og svømmebriller med det passende navnet "Oslo", plaskes det avgårde i ekte Donald-stil. Drøye 800 meter, pluss sikk-sakk-svømming mellom andre i samme ærend, blir tilbakelagt i løpet av altfor lang tid til at den bør nevnes.
På bussen hjem møter jeg på ei fra franskkurset, og blir etter litt innsats overtalt til å bli med på kino og kebab. "Doubt" viser seg absolutt å være en severdig film. Kebaben derimot er en skuffelse... jeg burde kanskje tatt hintet da jeg bestilte en "kylling-sandwich". Den smakte fint lite, og kan se laaangt etter å bli sammeligna med en deilig Dinos-bab. Jaggu bra jeg skal til Gjøvik på kebab-raid i neste uke!
Fredag er det duket for fest i St.Genis. Den starta så uskyldig med et par pils på vors, før den fortsatte i en stappfull leilighet på andre sia av gata: med stormende jubel og hæla i taket, broken English og champis-stjeling... jeg beklager herved mine synder. Jeg hadde opprinnelig store planer om å komme meg hjem til Geneve med nattbussen, men det kunne jeg i grunn hoppe og drite i, siste buss går kvart over tolv... så jeg kælver til slutt i "senga mi" hos Tomas og Magnus.
Lørdag er prega av nattens strabaser, og litt uttpå setter jeg og Tomas kursen mot McDonalds. Været er knallbra, dog litt skart, så frokosten inntas utendørs i skikkelig påskevær. Her legges det planer om en tur ned i Geneve på jakt etter RAM. Og som sagt så gjort... nesten. Mine kartleseregenskaper viser seg slett ikke fra sin beste side, og etter mye om og men ender vi på motorveien mot flyplassen. Jeg fatter ikke hvordan alle veier, både nord- og sørgående kan ende på flyplassen! For å se det positive i det hele finner vi MediaMarkt: det nærmeste man kan komme himmel på jord. Her har de alt man kan ønske seg av elektriske duppeditter fordelt over to store etasjer. Jeg aner snarlig retur rundt neste lønningsdag...
Man skal holde hviledagen hellig, hvilket jeg gjør til det fulle... Relaksjon. På kvelden settes kursen mot Balexert: "Slumdog Millionaire", brus og sprættkønn! Litt senere samme kveld vinner "Slumdog Millionaire" 8 Oscar. Vel fortjent.
mandag 23. februar 2009
mandag 16. februar 2009
16. februar 2009
Da var det nok engang mandag. Hvordan kan det ha seg at disse mandagene kommer så brått på? Jaja, jeg får ta en skikkelig oppsummering av livets gang sia forrige innlegg.
Arbeidsuka gikk sin vante gang med lesing, googling, møter og franskkurs. Det går framover med fransken, sjøl om det til nå har blitt mest oppfrisking av gammel kunnskap, dog: vi holder oss til nåtid... Det var tider det, med fjasing og synging i fransktimene til monsieur Høgevold på ELVIS. Her er det i hvertfall andre boller, nå har jeg faktisk tro på at jeg skal lære nok fransk til å kunne gjøre meg forstått, eller i det minste kunne opparbeide meg såpass tillitt til at resten av en eventuell samtale kan fortsettes på engelsk!
I løpet av uka har jeg fått avtalt et møte med veileder på Gjøvik den 6. mars, så torsdag 5. setter jeg meg på flyet til Gardermoen. Torsdagskvelden skal det spises pølser til den store gullmedaljen på pølsefest hos Harald, før kursen settes mot Gjøvik samme kveld... Snø, kulde, oppoverbakker, fredags-quiz med Jomppa Dårrish, kebab, kantinestudie og fjasing med gode venner. Det bare MÅ bli bra!
Fredag kveld hadde jeg egentlig tenkt meg til St.Genis for øl i trivelig selskap, men en liten kåbbåistrekk satte en stopper for den planen. Men for å se det positive i det hele fikk jeg i det minste sovet skikkelig ut. Da jeg våkna uttpå lørdagen var jeg sulten, og jeg hadde knapt åpna øya før det bar ut på kjøkkenet og inn i kjøleskapet. Nå høres det ut som om det er en lang og strabasiøs ferd, men sannheten er at jeg strengt tatt knapt trenger å reise meg fra senga for å komme inn på kjøkkenet... i alle fall: da jeg etter mye om og men fikk åpna kjøleskapet slo realiteten inn. Her må det handles!
Utstyrt med lommebok og handlenett går jeg til coop'en på mat-auk. Vel framme må jeg bare innse at jeg ankom samvirkelaget på verste tenkelige tidspunkt, nå skal nok både mor, mormor og mormors mormor handle til helga. Her er det bare å smøre med seg matpakke...eh, jeg mener: smøre seg med tålmodighet!
Etter å ha brøyta meg vei gjennom handlevogner, barnevogner, rullatorer og skrikerunger med 17. mai-fløyter, kommer jeg endelig fram til jogurt-disken: handleturens høydepunkt, og jeg kan nå notere meg roseblader, og Aloe Vera på lista over sære jogurt'er...
På vei bort til kassa blir det bråstopp innom vaskeremediene, og en mopp av merket Swiffer finner veien ned i handlekurven sammen med Jif universal og skuresvamper. Etter å ha dansa litt rumba med moppen, som til opplysning er døpt Gunn, er konklusjonen rimelig klar: det kan IKKE ha blitt vaska før jeg flytta inn i kåken. For så mye gædd har jeg ikke sett samla under en mopp noen gang. ÆSJ!
Lørdag ettermiddag stikker jeg over til Frankrike og St.Genis for risgrøt og sosialt samvær i Anitas residens, før vi stikker på kino og ser Benjamin Button, med engelsk tale, og fransk og tysk undertekst. Slett ikke verst!
Søndagsmorran er det tidlig oppstandelse: Alpene står nok en gang for tur. Les Gets bader i sol, og er dekket av forholdsvis ny snø denne fantastiske februardagen, og vi starter "Operation Pine Tree". Off-piste, løssnø til knærne, granbar og kongler og brå oppdagelser av groper i snøen med påfølgende dobbel salto i kombinasjon med en trippel axel...og dermed en stykk Marthe strødd utover de franske Alper. Rett og slett en perfekt avslutning på helga!
Arbeidsuka gikk sin vante gang med lesing, googling, møter og franskkurs. Det går framover med fransken, sjøl om det til nå har blitt mest oppfrisking av gammel kunnskap, dog: vi holder oss til nåtid... Det var tider det, med fjasing og synging i fransktimene til monsieur Høgevold på ELVIS. Her er det i hvertfall andre boller, nå har jeg faktisk tro på at jeg skal lære nok fransk til å kunne gjøre meg forstått, eller i det minste kunne opparbeide meg såpass tillitt til at resten av en eventuell samtale kan fortsettes på engelsk!
I løpet av uka har jeg fått avtalt et møte med veileder på Gjøvik den 6. mars, så torsdag 5. setter jeg meg på flyet til Gardermoen. Torsdagskvelden skal det spises pølser til den store gullmedaljen på pølsefest hos Harald, før kursen settes mot Gjøvik samme kveld... Snø, kulde, oppoverbakker, fredags-quiz med Jomppa Dårrish, kebab, kantinestudie og fjasing med gode venner. Det bare MÅ bli bra!
Fredag kveld hadde jeg egentlig tenkt meg til St.Genis for øl i trivelig selskap, men en liten kåbbåistrekk satte en stopper for den planen. Men for å se det positive i det hele fikk jeg i det minste sovet skikkelig ut. Da jeg våkna uttpå lørdagen var jeg sulten, og jeg hadde knapt åpna øya før det bar ut på kjøkkenet og inn i kjøleskapet. Nå høres det ut som om det er en lang og strabasiøs ferd, men sannheten er at jeg strengt tatt knapt trenger å reise meg fra senga for å komme inn på kjøkkenet... i alle fall: da jeg etter mye om og men fikk åpna kjøleskapet slo realiteten inn. Her må det handles!
Utstyrt med lommebok og handlenett går jeg til coop'en på mat-auk. Vel framme må jeg bare innse at jeg ankom samvirkelaget på verste tenkelige tidspunkt, nå skal nok både mor, mormor og mormors mormor handle til helga. Her er det bare å smøre med seg matpakke...eh, jeg mener: smøre seg med tålmodighet!
Etter å ha brøyta meg vei gjennom handlevogner, barnevogner, rullatorer og skrikerunger med 17. mai-fløyter, kommer jeg endelig fram til jogurt-disken: handleturens høydepunkt, og jeg kan nå notere meg roseblader, og Aloe Vera på lista over sære jogurt'er...
På vei bort til kassa blir det bråstopp innom vaskeremediene, og en mopp av merket Swiffer finner veien ned i handlekurven sammen med Jif universal og skuresvamper. Etter å ha dansa litt rumba med moppen, som til opplysning er døpt Gunn, er konklusjonen rimelig klar: det kan IKKE ha blitt vaska før jeg flytta inn i kåken. For så mye gædd har jeg ikke sett samla under en mopp noen gang. ÆSJ!
Lørdag ettermiddag stikker jeg over til Frankrike og St.Genis for risgrøt og sosialt samvær i Anitas residens, før vi stikker på kino og ser Benjamin Button, med engelsk tale, og fransk og tysk undertekst. Slett ikke verst!
Søndagsmorran er det tidlig oppstandelse: Alpene står nok en gang for tur. Les Gets bader i sol, og er dekket av forholdsvis ny snø denne fantastiske februardagen, og vi starter "Operation Pine Tree". Off-piste, løssnø til knærne, granbar og kongler og brå oppdagelser av groper i snøen med påfølgende dobbel salto i kombinasjon med en trippel axel...og dermed en stykk Marthe strødd utover de franske Alper. Rett og slett en perfekt avslutning på helga!
mandag 9. februar 2009
9. februar 2009
Etter en utrolig vellykka helg: fest på fredag med påfølgene total relaksjon lørdag og søndag kom mandagen som et sjokk. Vekkeklokka måtte pent se seg i å bli antasta og kasta i veggen i nesten en time før jeg klarte å dra meg ut av den utrolig fengslende senga.
Vel oppe bar det avgårde til en arbeidsdag prega av lesing og frustrasjon over å bli dratt mellom CERN og HiG i et spørsmål om vitenskapelige metoder... jeje, det årn'ær sæ for snille piker.
Etter jobb bar det innom Balexert for påfyll av busskort og kjøleskap. Når sant skal sies vurderte jeg lenge om det virkelig er nødvendig med busskort, sia jeg aldri har blitt kontrollert i løpet av den første måneden med relativt heftig bussing,trikking og toging. Inntil i dag! Heldigvis gikk ikke kortet ut før i morra, og jeg ble dermed satt på bedre tanker, og endte innom busskort-sjappa og svei av nye 45 chefrææng. Penga flyr her nede...
Så var neste mål å fylle opp kjøleskapet. En kjapp kikk på klokka avslører at jeg har dårlig tid: stengetid klokka sju...og med stengetid mener de stengetid. Er du ikke ute før blir du dratt til kassa etter handlekurven av kjøpesentermafiaen.
Jeg kan jo selvfølgelig skrive en liten avhandling av hva som endte i handlekurven, men nei. Jeg skal skrive en liten avhandling om jogurt!
Det er nemlig noe usannsynlig mye jogurt her nede, i alle farger, fasonger og smaker. To for en, åtte-pakninger med seksten forskjellige smaker... you name it. Jeg må innrømme at jeg har latt meg fascinere av det enorme utvalget av jogurt. La meg nevne noen: naturell, jordbær, bringebær, blåbær, skogsbær, banan, fersken, melon, mango, vanilje, sviske, ananas, kokos, kaffe, sjokolade, ymse blandinger av de nevnte, og sikkert tusen til. Men i dag så jeg variant jeg ikke har sett før, og denne tar virkelig kaka... Piña colada!
Nå skal det nevnes at den eneste erfaringa jeg har med Piña colada ikke akkurat er noen lykkelig opplevelse. Ei flaske med ferdigblanda "Piña colada" kjøpt på flyplasen i Warsawa en utrolig varm sommerdag i det herrens år to-tusen-og-fem, som ble alt anna enn "nytt" en enda varmere sommerkveld i en leilighet i Porto Santa Margeritha noen dager senere... men hallo: hvem vil seg sjøl noe så vondt som å spise Piña colada jogurt?
I rent sjokk, og med stort pustebesvær, tok jeg den mest alminnelige jogurten jeg fant, jordbær, med altfor mye sukker og holdbarhet til laaaangt utti neste år og rusla mot kassa i frykt for kjøpesentermafiaen...
Vel oppe bar det avgårde til en arbeidsdag prega av lesing og frustrasjon over å bli dratt mellom CERN og HiG i et spørsmål om vitenskapelige metoder... jeje, det årn'ær sæ for snille piker.
Etter jobb bar det innom Balexert for påfyll av busskort og kjøleskap. Når sant skal sies vurderte jeg lenge om det virkelig er nødvendig med busskort, sia jeg aldri har blitt kontrollert i løpet av den første måneden med relativt heftig bussing,trikking og toging. Inntil i dag! Heldigvis gikk ikke kortet ut før i morra, og jeg ble dermed satt på bedre tanker, og endte innom busskort-sjappa og svei av nye 45 chefrææng. Penga flyr her nede...
Så var neste mål å fylle opp kjøleskapet. En kjapp kikk på klokka avslører at jeg har dårlig tid: stengetid klokka sju...og med stengetid mener de stengetid. Er du ikke ute før blir du dratt til kassa etter handlekurven av kjøpesentermafiaen.
Jeg kan jo selvfølgelig skrive en liten avhandling av hva som endte i handlekurven, men nei. Jeg skal skrive en liten avhandling om jogurt!
Det er nemlig noe usannsynlig mye jogurt her nede, i alle farger, fasonger og smaker. To for en, åtte-pakninger med seksten forskjellige smaker... you name it. Jeg må innrømme at jeg har latt meg fascinere av det enorme utvalget av jogurt. La meg nevne noen: naturell, jordbær, bringebær, blåbær, skogsbær, banan, fersken, melon, mango, vanilje, sviske, ananas, kokos, kaffe, sjokolade, ymse blandinger av de nevnte, og sikkert tusen til. Men i dag så jeg variant jeg ikke har sett før, og denne tar virkelig kaka... Piña colada!
Nå skal det nevnes at den eneste erfaringa jeg har med Piña colada ikke akkurat er noen lykkelig opplevelse. Ei flaske med ferdigblanda "Piña colada" kjøpt på flyplasen i Warsawa en utrolig varm sommerdag i det herrens år to-tusen-og-fem, som ble alt anna enn "nytt" en enda varmere sommerkveld i en leilighet i Porto Santa Margeritha noen dager senere... men hallo: hvem vil seg sjøl noe så vondt som å spise Piña colada jogurt?
I rent sjokk, og med stort pustebesvær, tok jeg den mest alminnelige jogurten jeg fant, jordbær, med altfor mye sukker og holdbarhet til laaaangt utti neste år og rusla mot kassa i frykt for kjøpesentermafiaen...
søndag 8. februar 2009
5. februar 2009
Det bare måtte bli en tur til IKEA etter jobb. Heldigvis har det sveitsiske "NSB" en togstasjon plassert rett ved IKEA, så det var slett ikke vanskelig å komme seg til denne fantastiske butikken... så lenge man skjønner hvordan man leter opp hvilken perrong toget går fra. Men etter litt vimsing og fjasing på stasjonen kom jeg meg tilslutt på rett spor.
Etter en drøy halvtime på toget så jeg den umiskjennelige gigantiske, blå klossen med gul tekst, og satte kursen rett mot andre etasje med en ting i tankene: kjøttbullar! Dessverre har de ikke skjønt seg på koking av poteter her nede, så mine 10 herlige kjøttbullar ble akkompagnert med et lass friterte poteter og litt lingonsylt on the side... og Daimkake til dessert. Alt i alt et herlig måltid.
Etter å ha fylt magen med boller bar det inn i folkemylderet på jakt etter stæsj. Jeg skulle egentlig ikke ha så mye, men IKEA har en egen evne til å fylle opp poser og tømme kontoer. Garderobe-ting, brødkniv, kokkekniv, brødfjøl, glass og telys er noe av det som endte oppi den blå posen sammen med dyne, pute og sengesett... og en regning på den nette sum av 143 CHF.
Før kursen kunne rettes tilbake til Geneve og min nydelige leilighet, måtte jeg en snartur innom IKEA foods der to pakker filterkaffe og en pose lakrissnører fant sin vei ned i kurven. Jeg må jo ha litt skikkelig kaffe til den nyanskaffede reisevannkokeren som kom levert med kaffefiltersystem og to små kaffekopper. Det har nemlig vist seg særdeles vanskelig å få tak i filterkaffe her nede. Espresso-malt kaffe i tilnærma pulver form er det nærmeste man kommer om man ikke vil ha vakuumpakka kaffe-brukerdoser for fancy "kaffetraktere".
Vel hjemme gjenstår bare en ting før Marthe er klar for å legge seg på lading i den store, mjuke dockingstasjonen... Hvordan i all verden vet man hva som er att og fram på dobbeldyne og sengesett?
Etter en drøy halvtime på toget så jeg den umiskjennelige gigantiske, blå klossen med gul tekst, og satte kursen rett mot andre etasje med en ting i tankene: kjøttbullar! Dessverre har de ikke skjønt seg på koking av poteter her nede, så mine 10 herlige kjøttbullar ble akkompagnert med et lass friterte poteter og litt lingonsylt on the side... og Daimkake til dessert. Alt i alt et herlig måltid.
Etter å ha fylt magen med boller bar det inn i folkemylderet på jakt etter stæsj. Jeg skulle egentlig ikke ha så mye, men IKEA har en egen evne til å fylle opp poser og tømme kontoer. Garderobe-ting, brødkniv, kokkekniv, brødfjøl, glass og telys er noe av det som endte oppi den blå posen sammen med dyne, pute og sengesett... og en regning på den nette sum av 143 CHF.
Før kursen kunne rettes tilbake til Geneve og min nydelige leilighet, måtte jeg en snartur innom IKEA foods der to pakker filterkaffe og en pose lakrissnører fant sin vei ned i kurven. Jeg må jo ha litt skikkelig kaffe til den nyanskaffede reisevannkokeren som kom levert med kaffefiltersystem og to små kaffekopper. Det har nemlig vist seg særdeles vanskelig å få tak i filterkaffe her nede. Espresso-malt kaffe i tilnærma pulver form er det nærmeste man kommer om man ikke vil ha vakuumpakka kaffe-brukerdoser for fancy "kaffetraktere".
Vel hjemme gjenstår bare en ting før Marthe er klar for å legge seg på lading i den store, mjuke dockingstasjonen... Hvordan i all verden vet man hva som er att og fram på dobbeldyne og sengesett?
tirsdag 3. februar 2009
3. februar 2009
Jadda... da var man på nett i leiligheta, om man kan kalle det nett! Hastigheta går ikke akkurat i taket. Når sant skal sies er jeg overraska over at jeg faktisk kom meg inn på blåggesida... særlig med tanke på at det er problemer med å laste noe så enkelt som mobil.vg.no.
Nok klaging over nettet, og over til en beskrivelse av kåken: den er kanskje ikke verdens største, ei heller verdens fineste, men den har det man trenger. I grunn minner den mistenkelig om hyblene på Voll, med unntak av standarden som nok dessverre er noen hakk under her i Residence Moleson, Geneve.
Av inventar kan jeg nevne en dobbelseng av den harde sorten, med dump på midten, uten dyne, men med et mindre pent pledd og et enda mindre pent sengeteppe... takk til Tomas og Magnus for utlån av dyne.
Utover dette har jeg et respatexbord og to trestoler, et enormt skap med en helt håpløs romløsning...og den virker ikke akkurat noe mindre med tanke på den fine brune trefargen. Skapet matcher imidlertid tv-bordet, og tv-en har faktisk et par engelsktalende kanaler, les: Eurosport og CNN, i tillegg til de fransktalende og Aljazeera.
Kjøkkenet består av en oppvaskkum og to kokeplater, et kjøleskap og litt assortert kjøkkenutstyr: en tresleiv, en stekepanne, en kjele, vinåpner, potetskreller, 4 x bestikk/tallerkener/glass og det var det! Jeg undrer: "Hvor er brødkniven? og brødfjøla? og... og... og?"... det lukter IKEAtur laaaaang vei.
Badet er faktisk overraskende stort. Man kan faktisk snu seg der inne uten å måtte stå på dassen eller gå inn i dusjen. Imponerende. Dassen er av typen man må dra i snora for å trekke ned. Artig.
I kveld har jeg til og med fått vaska klær. Jaggu på tide, jeg vil nødig gå på sparebluss når det kommer til undertøy! Så vidt meg bekjent er det 120 leiligheter i bygget, og kun to vaskemaskiner og to tørketromler... hvilket tilsier kamp om vaskefasilitetene. Godt jeg er såpass frekk at jeg lemper ut andres klær og stapper inn mine egne før man rekker å si "MIIIIIIIIIIIIIIN-vaaaskemaskiiiin...faaaaaaaaaen-jeg-glemte-vaskepulveret!"
IKEA-handleliste, og hærtatahørt anna:
Nok klaging over nettet, og over til en beskrivelse av kåken: den er kanskje ikke verdens største, ei heller verdens fineste, men den har det man trenger. I grunn minner den mistenkelig om hyblene på Voll, med unntak av standarden som nok dessverre er noen hakk under her i Residence Moleson, Geneve.
Av inventar kan jeg nevne en dobbelseng av den harde sorten, med dump på midten, uten dyne, men med et mindre pent pledd og et enda mindre pent sengeteppe... takk til Tomas og Magnus for utlån av dyne.
Utover dette har jeg et respatexbord og to trestoler, et enormt skap med en helt håpløs romløsning...og den virker ikke akkurat noe mindre med tanke på den fine brune trefargen. Skapet matcher imidlertid tv-bordet, og tv-en har faktisk et par engelsktalende kanaler, les: Eurosport og CNN, i tillegg til de fransktalende og Aljazeera.
Kjøkkenet består av en oppvaskkum og to kokeplater, et kjøleskap og litt assortert kjøkkenutstyr: en tresleiv, en stekepanne, en kjele, vinåpner, potetskreller, 4 x bestikk/tallerkener/glass og det var det! Jeg undrer: "Hvor er brødkniven? og brødfjøla? og... og... og?"... det lukter IKEAtur laaaaang vei.
Badet er faktisk overraskende stort. Man kan faktisk snu seg der inne uten å måtte stå på dassen eller gå inn i dusjen. Imponerende. Dassen er av typen man må dra i snora for å trekke ned. Artig.
I kveld har jeg til og med fått vaska klær. Jaggu på tide, jeg vil nødig gå på sparebluss når det kommer til undertøy! Så vidt meg bekjent er det 120 leiligheter i bygget, og kun to vaskemaskiner og to tørketromler... hvilket tilsier kamp om vaskefasilitetene. Godt jeg er såpass frekk at jeg lemper ut andres klær og stapper inn mine egne før man rekker å si "MIIIIIIIIIIIIIIN-vaaaskemaskiiiin...faaaaaaaaaen-jeg-glemte-vaskepulveret!"
IKEA-handleliste, og hærtatahørt anna:
- Brødkniv og fjøl
- Kokkekniv
- Oppvaskbørste, helst av merket Jordan
- DYNE, av den virkelig store og gode sorten
- Plakater for å gjøre det mindre pene skapet litt penere
- DVD-spiller (og få noen til å sende nedover Shaun the Sheep)
- ... to be continued
mandag 2. februar 2009
2. februar 2009
Ja, da var enda ei uke over og det er mandag atter en gang. Fikk nøklene til leiligheta i dag... må være verdens minste leilighet, men det går vel greit. Dessverre er nettet usannsynlig tregt, observasjonene hittil tilsier at kun IRC er mulig. Der røk alle håp om skype og norsk nett-tv!
Heldigvis trenger jeg ikke bo der mer enn to måneder, så om livet ikke smiler bredere til meg innen rimelig kort tid får jeg vel så smått begynne å lete etter et kollektiv jeg kan flytte til.
Ellers hadde jeg presentasjon av prosjektet mitt for en utvida gruppe sikkerhetsfolk på IT, med påfølgende god diskusjon. Jeg begynner å glede meg til å komme skikkelig i gang med oppgavene... jeg må bare få ferdig forprosjektrapporten først. Den skulle jo egentlig leveres på fredag, men jeg kan vel trygt si at jeg ikke følte meg helt ferdig med den da den ble levert, så jeg får et nytt forsøk. YAY!... jeg er såååå lei den rapporten :P
Men men, bussen til St.Genis og kofferten min går om altfor kort tid, så jeg får vel løpe. Bon soir!
Heldigvis trenger jeg ikke bo der mer enn to måneder, så om livet ikke smiler bredere til meg innen rimelig kort tid får jeg vel så smått begynne å lete etter et kollektiv jeg kan flytte til.
Ellers hadde jeg presentasjon av prosjektet mitt for en utvida gruppe sikkerhetsfolk på IT, med påfølgende god diskusjon. Jeg begynner å glede meg til å komme skikkelig i gang med oppgavene... jeg må bare få ferdig forprosjektrapporten først. Den skulle jo egentlig leveres på fredag, men jeg kan vel trygt si at jeg ikke følte meg helt ferdig med den da den ble levert, så jeg får et nytt forsøk. YAY!... jeg er såååå lei den rapporten :P
Men men, bussen til St.Genis og kofferten min går om altfor kort tid, så jeg får vel løpe. Bon soir!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
