fredag 6. november 2009

Marthe tester jogurt: del 6

Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé... er det på tide å vente til de detter ned sånn at man kan putte dem i jogurten!

Denne gang er det altså Coop's "Saison Marroni - Castagne" jogurt som skal få æren av å finne veien inn i Marthes munn for bedømming. Ettersom jeg ikke har no fryktelig god peiling på denne eksotiske saken spør jeg o'Store Internet etter råd. Her er resultatet fra frukt.no fritt gjengitt etter hukommelsen:

"Tre kastanjer bor i kollektiv inni små grønne pinnsvinlignende bobler helt til de har samla så mye vann at de får vannhode og blir grønnsak. Da er kjøttet blitt kvitt og mjukt, men de blir ikke søte før man rister dem sammen med en kulegrill. Den kvalitetsbevisste kastanjegnafser foretrekker hele og tørre kastanjer uten skadedyr!"

Pris: sånn ca en schefræææng, som med dagens rimelig labre kurs vil si omtrent 5 NOK.
Innhold: mjølk, sukker 10%, mjølkepulver, mjølkeprotein, modifisert maisstivelse, aroma, karamellsukkersirup, konsentrert sitronsaft.
Næringsinnhold per 100 g:
  • Energi - 460 kJ (110 kcal)
  • Protein - 3,5 g
  • Karbohydrat - 17 g
  • Fett - 3 g
Det første jeg legger merke til ved gjennomlesing av innholdet er "karamellsukkersirup". Snakk om smør på flesk, eventuelt sukker med sukker med enda litt sukker! Og første tanke når lokket tas av er at det lukter karamell, og jeg ser med engang at her er det klumper. Masse klumper.

Med den positive klumpe-erfaringa fra kirsebærjogurten friskt i minne går første skje med kastanjejgurt inn i munnen. Smaken er egentlig ikke så verst: litt for søt karamell, med hint av nøtter... slett ingen usmak. Verre er det med klumpene. Små, harde kastansjeklumper møter Marthes gane, hvilket resulterer i følgende uttrykk:



Harde klumper som går i oppløsning, blir kornete og tørre der de knuses og legger seg som et fint belegg i hele munnen. Hadde de nå enda smakt noe som kunne forsvare denne egenskapen, men nei. De smaker ingenting, og det slår meg at Coop Kastanjejogurt kun er en karamelljogurt i forkledning, tilsatt en vassen grønnsak for å få opp salgstallene.

Det neste som slår meg er en kjent kiling bak øret og det faktum at jeg strengt tatt ikke tåler alle typer nøtter...

søndag 1. november 2009

Atomiseur

Fredag i forrige uke møtte jeg han igjen, helten min. På en port i Plainpalais, ved siden av den greske fastfood-sjappa Souvlaki Fan, som forøvrig serverer uuuuutmerket mat til en latterlig billig penge.

Så, her er'n:

Marthe tester jogurt: del 5

Det har blitt mye jogurtspising i det siste, men dessverre har jeg gått meg bort i de virkelig vanlige og kjedelige? sortene. Så jeg tenkte det var på tide å vise fram en av mine absolutte favoritter på det sveitsiske jogurtmarkedet. Coop's Kirsche Jogurt, altså kirsebær for de som ikke er så stø i tysk.

Tørre fakta, om denne fruktige jogurtsaken følger:
Pris: sånn ca en schefrææng, kanskje muligens litt mindre!
Innhold: mjølk, sukker 9%, kirebær 8%, mjølkepulver, mjølkeprotein modifisert maisstivelse, konsentrert sitronsaft, aroma.
Næringsinnhold per 100 g:
  • Energi - 430 kJ (103 kcal)
  • Protein - 3,5 g
  • Karbohydrat - 15 g
  • Fett - 3 g
Coop kirsebærjogurt er en av de virkelig gode jogurtene. Fargen matcher den fargen man er opplært til at kirsebær har, nemlig mørk rød nesten lilla. Konsistensen som jeg er litt mer enn litt kresen på, noe som nok har kommet til syne ved flere anledninger, er rett og slett perfekt. Ikke for tjukk, ikke for tynn... og sjøl om jeg ikke er overbegeistra for fruktkjøtt er bærene i denne jogurten så langt det lar seg gjøre perfekte. De "tygger seg sjøl" og glir ned uten et eneste snev av "hva var det jeg EGENTLIG svelga nå?", en tanke jeg som regel ender opp med da jeg spiser blåbærjogurt. Jeg tror faktisk det eneste som kan sies negativt om denne jogurten, som de fleste andre her nede, er at den er en tanke for søt.

Så om du står foran jogurtdisken og lurer på om du skal velge kirsebær eller fiken: for all del, velg kirsebær!