Torsdag... og evig lenge sia siste innlegg. Beklager, men sånn går det når man ikke har internett hjemme.
Søndag 25. januar ble det ENDELIG en tur til Alpene. Vi var i alt ni stykk som satte kursen mot Avoriaz denne fantastiske morran, der værgudene hadde gjort jobben sin: masse nysnø, sol, lite vind og god temperatur. Jeg får laste opp noen bilder etterhvert...
Turen ned fra fjellet tok en hel evighet. Alle skulle tydeligvis hjem fra fjellet samtidig med oss, men etter ca tre timer i kø og tullkjøring i noen kryss med det resultat at vi måtte betale oss gjennom bomstasjonen to ganger til kom vi da tilslutt tilbake til CERN. Jeg rakk ikke stort anna enn å ta en dusj før jeg ble henta og frakta til St.Genis. I bytte mot oppvask og generell vasking skal jeg nemlig bo i leiligheta til Magnus og Tomas ei uke i påvente av egen leilighet.
Dessverre har de ikke internett, så det blir langt mellom blogg-innlegga. Og NÅ er jaggu matpausa over, og jeg må løpe til franskkurset i bygning 5. Au revoir!
torsdag 29. januar 2009
torsdag 22. januar 2009
22. januar 2009
Dagene går unna. Det har vært flere dager med fint vær, i hvertfall deler av dagen. Sola stikker gjennom skylaget i ny og ne, den varmer litt til og med, hvilket gjør at jeg får en følelse av vår. Altfor tidlig, vi er tross alt ikke ferdig med januar engang!
Arbeidsdagene går med til skriving av forprosjektrapport og ymse møteaktivitet. Greit nok, men det er ikke alltid like festlig å sitte ved tafstaturet hele dagen. I hvertfall ikke når pulten er altfor høy, stolen sånn passe og det supre tafstaturet ligger igjen på skrivebordet hjemme...
Onsdag kveld dro vi en gjeng nordmenn ned til Geneve på en såkalt Glocals-event: samling av ymse Geneve-folk under 30, mange CERN'ere og noen andre. Målet var vel egentlig å møte litt andre enn de vi kjente fra før, men sia vi kom litt sent endte vi fire opp på et eget bord, og ble værende der. Festlig var det læl!
Klokka ble masse før vi dro, måtte bare ha én pils til... Litt dumt med tanke på at jeg skulle inn til den obligatoriske legesjekken i dag tidlig, men pytt. De fikk da de prøvene de skulle ha, jeg ble målt, veid og lytta på. Konklusjon: Frisk som en fisk.
Dagens lønsj-underholdning: ei middelaldrende dame går forbi meg, med egen-strikka genser med teksten LHC fint plassert inne i en runding... Djeeez' for et geeky sted det her er!
Ellers har dagen snirkla seg SAKTE framover. Forprosjektrapporten venter på input fra veilederne, det er snart helg... og små bekymringer rundt hvorvidt jeg faktisk har et sted å bo neste uke har gjort torsdag 22. januar til en laaaang arbeidsdag.
For å hindre at jeg må bo bak en ikke-eksisterende brøytekant den neste uka, gikk jeg til Hostel resepsjonen i håp om ledige rom. Det hadde de selvfølgelig IKKE, så da blir det ei uke på hostelet i St.Genis. Skal vel innrømme at jeg ikke ser fram til det, jeg har ikke hørt mye positivt om stedet, men det viktigste er å ha et sted å sove.
Kvelden ble i sin helhet tilbragt i fjasemodus på Skype. Takk Lisa, du redda kvelden min!
På vei til legekontoret gikk jeg forbi.. øhm, CERNs svar på Wall Street?
Arbeidsdagene går med til skriving av forprosjektrapport og ymse møteaktivitet. Greit nok, men det er ikke alltid like festlig å sitte ved tafstaturet hele dagen. I hvertfall ikke når pulten er altfor høy, stolen sånn passe og det supre tafstaturet ligger igjen på skrivebordet hjemme...
Onsdag kveld dro vi en gjeng nordmenn ned til Geneve på en såkalt Glocals-event: samling av ymse Geneve-folk under 30, mange CERN'ere og noen andre. Målet var vel egentlig å møte litt andre enn de vi kjente fra før, men sia vi kom litt sent endte vi fire opp på et eget bord, og ble værende der. Festlig var det læl!
Klokka ble masse før vi dro, måtte bare ha én pils til... Litt dumt med tanke på at jeg skulle inn til den obligatoriske legesjekken i dag tidlig, men pytt. De fikk da de prøvene de skulle ha, jeg ble målt, veid og lytta på. Konklusjon: Frisk som en fisk.
Dagens lønsj-underholdning: ei middelaldrende dame går forbi meg, med egen-strikka genser med teksten LHC fint plassert inne i en runding... Djeeez' for et geeky sted det her er!
Ellers har dagen snirkla seg SAKTE framover. Forprosjektrapporten venter på input fra veilederne, det er snart helg... og små bekymringer rundt hvorvidt jeg faktisk har et sted å bo neste uke har gjort torsdag 22. januar til en laaaang arbeidsdag.
For å hindre at jeg må bo bak en ikke-eksisterende brøytekant den neste uka, gikk jeg til Hostel resepsjonen i håp om ledige rom. Det hadde de selvfølgelig IKKE, så da blir det ei uke på hostelet i St.Genis. Skal vel innrømme at jeg ikke ser fram til det, jeg har ikke hørt mye positivt om stedet, men det viktigste er å ha et sted å sove.
Kvelden ble i sin helhet tilbragt i fjasemodus på Skype. Takk Lisa, du redda kvelden min!
På vei til legekontoret gikk jeg forbi.. øhm, CERNs svar på Wall Street?
mandag 19. januar 2009
19. januar 2009
Mandag. Egentlig ganske etterlengta. Gjorde i grunn ingenting i går, anna enn å stirre i veggen, fjase på verdsveven og furte over det stusselige, grå regnværet.
Arbeidsdagen ble kort. Stakk allerede kvart over tre for å komme meg ned i byen for å betale inn depositumet for bøttekottleiligheta bak stasjonen. Sååå 2. februar er det "no more" CERN-hostel og felleskjøkken som til enhver tid er okkupert av indere. Det skal bli godt!
På vei hjem stoppa jeg innom Balexert for å kjøpe paraply og mat. Etter to uker med finvær har nemlig begynt å regne, og da snakker vi skikkelig regn. Store, tunge og dritbløte regndråper. Det eneste positive med været i dag var den halvtimen rundt lønsjtid da det var oppholds, og jeg for første gang fikk se deler av både Jurafjellene og Alpene samtidig. Flott... gleder meg til det blir sol og skyfri himmel!
Små oppdagelser om mjølk:
Arbeidsdagen ble kort. Stakk allerede kvart over tre for å komme meg ned i byen for å betale inn depositumet for bøttekottleiligheta bak stasjonen. Sååå 2. februar er det "no more" CERN-hostel og felleskjøkken som til enhver tid er okkupert av indere. Det skal bli godt!
På vei hjem stoppa jeg innom Balexert for å kjøpe paraply og mat. Etter to uker med finvær har nemlig begynt å regne, og da snakker vi skikkelig regn. Store, tunge og dritbløte regndråper. Det eneste positive med været i dag var den halvtimen rundt lønsjtid da det var oppholds, og jeg for første gang fikk se deler av både Jurafjellene og Alpene samtidig. Flott... gleder meg til det blir sol og skyfri himmel!
Små oppdagelser om mjølk:
- Mjølk kan nok ikke kalles mjølk uten at den har minst 3,5 % fett, oppbevares romtemperert og fortsatt har tre måneders holdbarhet!
- Det eksisterer noe som ligner veldig på mjølk, men den har kun 2,5 % fett og kalles "Drink"...ergo ikke mjølk!
- Når skal mjølkeprodusentene i det landet her innse at pappkartonger med rive-mekanisme er soooo-last-millenium?
- Hvorfor står det "Inneholder mjølk" som allergiadvarsel i liten skrift på mjølkekartongen?
søndag 18. januar 2009
18. januar 2009
Det har gått noen dager siden siste blogginnlegg. Svakt. Jeg innrømmer det, men det har vært nok av andre aktiviteter de siste dagene.
Onsdag fikk jeg stadfesta en gang for alle at jeg er elendig i fransk. Jeg har meldt meg på franskkurs, og ettersom jeg tross alt har to år med fransk fra videregående ble jeg kalt inn til "Placement test" for å finne ut hvilket nivå (1-9) jeg er på. Etter en litt pinlig seanse inne på språklab'en kommer jeg ut med "level 1" stemplet i panna! Så mye er en 5'er i fransk c-språk verdt...
Torsdagskvelden møttes vi en gjeng nordmenn for en pils på "Les Brasseurs" i Geneve: Godt øl, trivelig selskap og mulighet til å snakke norsk en hel kveld. Alt lå med andre ord til rette for en bra kveld. Og bra ble den! Slike kvelder har det med å bli sene, det kunne selvfølgelig gått verre... men klokka ble nå engang halv to før jeg fikk somla meg i seng.
Før første gang sia jeg kom ned hit oppdager jeg virkelig fordelen med å begynne sent: å legge seg halv to-to er ikke ensbetydende med trøtt-i-trynet-og-helt-ubrukelig morran etter. Jeg skal vel ikke skryte på meg at jeg var så fryktelig effektiv, men jeg fikk da pusla litt med forprosjektrapporten.
Fredagskvelden ble det planlagt å stikke på konsert i Meyrin, så vi starta så smått litt vorsing på Hostelet etter middag. Tre vinflasker og et ukjent antall pils senere var det bare å innse at diskusjonene på rommet er mer interessant enn å komme altfor sent til konserten...
Jeg planlegger å sove leeeenge lørdagsmorran. Dessverre våkner jeg av flystøy og et altfor lyst rom ti på ti... nedtur! Etter å ha fjasa rundt på verdsveven i noen timer bestemmer jeg meg for å oppleve shopping-Geneve en lørdag. For en gangs skyld husker jeg kameraet.
Litt utpå kvelden blir den norske hostel-gettoen invitert til Øyvind for å drikke inn leiligheta hans. Det går som det må gå: etter pils, kaffe og cognac bærer det ut på byen. Vi er litt sent ute, men med Anders som kjentmann og los ender vi tilslutt opp ved et litt merkelig vannhull med en salig blanding av det meste som kan krype og gå. Vi kapitulerer rundt klokka 4, og får praia en taxi som frakter oss til CERN via en matstasjon med god kyllingbaguette.
Det går som det må gå: søndagen blir lang, trøtt og kje...
Lang gang med mange like dører: følg stripa... den leder deg ut!
Nede i Geneve: masse trafikk!
Vingård til venstre, ukjent lab-bygning til høyre, Jurafjellene i bakgrunnen.
Onsdag fikk jeg stadfesta en gang for alle at jeg er elendig i fransk. Jeg har meldt meg på franskkurs, og ettersom jeg tross alt har to år med fransk fra videregående ble jeg kalt inn til "Placement test" for å finne ut hvilket nivå (1-9) jeg er på. Etter en litt pinlig seanse inne på språklab'en kommer jeg ut med "level 1" stemplet i panna! Så mye er en 5'er i fransk c-språk verdt...
Torsdagskvelden møttes vi en gjeng nordmenn for en pils på "Les Brasseurs" i Geneve: Godt øl, trivelig selskap og mulighet til å snakke norsk en hel kveld. Alt lå med andre ord til rette for en bra kveld. Og bra ble den! Slike kvelder har det med å bli sene, det kunne selvfølgelig gått verre... men klokka ble nå engang halv to før jeg fikk somla meg i seng.
Før første gang sia jeg kom ned hit oppdager jeg virkelig fordelen med å begynne sent: å legge seg halv to-to er ikke ensbetydende med trøtt-i-trynet-og-helt-ubrukelig morran etter. Jeg skal vel ikke skryte på meg at jeg var så fryktelig effektiv, men jeg fikk da pusla litt med forprosjektrapporten.
Fredagskvelden ble det planlagt å stikke på konsert i Meyrin, så vi starta så smått litt vorsing på Hostelet etter middag. Tre vinflasker og et ukjent antall pils senere var det bare å innse at diskusjonene på rommet er mer interessant enn å komme altfor sent til konserten...
Jeg planlegger å sove leeeenge lørdagsmorran. Dessverre våkner jeg av flystøy og et altfor lyst rom ti på ti... nedtur! Etter å ha fjasa rundt på verdsveven i noen timer bestemmer jeg meg for å oppleve shopping-Geneve en lørdag. For en gangs skyld husker jeg kameraet.
Litt utpå kvelden blir den norske hostel-gettoen invitert til Øyvind for å drikke inn leiligheta hans. Det går som det må gå: etter pils, kaffe og cognac bærer det ut på byen. Vi er litt sent ute, men med Anders som kjentmann og los ender vi tilslutt opp ved et litt merkelig vannhull med en salig blanding av det meste som kan krype og gå. Vi kapitulerer rundt klokka 4, og får praia en taxi som frakter oss til CERN via en matstasjon med god kyllingbaguette.
Det går som det må gå: søndagen blir lang, trøtt og kje...
Lang gang med mange like dører: følg stripa... den leder deg ut!
Nede i Geneve: masse trafikk!
Vingård til venstre, ukjent lab-bygning til høyre, Jurafjellene i bakgrunnen.
onsdag 14. januar 2009
13. januar 2009
En gjeng med masterstudenter fra UiO har tatt turen til CERN, med det følger en rekke forelesninger, og jeg lærer faktisk litt mer om hvordan ting henger sammen her nede.
Forelesningene drar seg selvfølgelig ut, og med et nødskrik rekker jeg bussen og dermed butikken. Endelig får jeg brukt busskortet mitt, og når sant skal sies liker jeg de sveitsiske bussene, for ikke å glemme trikken! Merk mine ord nå... om noen måneder er jeg sikkert ikke like enig.
Butikken har mat! Brødet er ikke helt som hjemme, men det funker. I tillegg ender jeg opp med Weetabix, mjølk, skinke og selvfølgelig OST. Rett og slett litt skikkelig mat med fiber og antydning til fine næringsstoffer.
Kvelden kommer fort og jeg kapitulerer allerede klokka 10.
Forelesningene drar seg selvfølgelig ut, og med et nødskrik rekker jeg bussen og dermed butikken. Endelig får jeg brukt busskortet mitt, og når sant skal sies liker jeg de sveitsiske bussene, for ikke å glemme trikken! Merk mine ord nå... om noen måneder er jeg sikkert ikke like enig.
Butikken har mat! Brødet er ikke helt som hjemme, men det funker. I tillegg ender jeg opp med Weetabix, mjølk, skinke og selvfølgelig OST. Rett og slett litt skikkelig mat med fiber og antydning til fine næringsstoffer.
Kvelden kommer fort og jeg kapitulerer allerede klokka 10.
12. januar 2009
Jeg er i gang med min andre uke her nede. Fortsatt har dagen hatt et visst preg av tildels intens leting etter sted å bo, men siden jeg ikke fikk rommet i kollektivet har jeg bestemt meg for bøttekottet ved stasjonen. Perfekt plassering og det faktum at det er et eget krypinn veier opp for en heller drøy pris.
Arbeidsdagen bestod tilnærmet utelukkende av leking med webscripting, og med det oppfriskning av glemt kunnskap... det går sakte, men gøy er det!
Dagene er lange, de begynner sent og slutter enda senere. Halv ni er egentlig ganske passe, men halv seks er IKKE passe. I hverfall ikke når butikkene stenger klokka sju: er det mulig å rekke det? ... tror ikke det
Heldigvis stenger ikke spisestedene så tidlig. Jeg, Petri og Tiina, stikker til Geneve for å spise. God italiensk pizza til en latterlig billig penge. Maten i CERN restaurantene er dyrere, og den er slett ikke så god.
Arbeidsdagen bestod tilnærmet utelukkende av leking med webscripting, og med det oppfriskning av glemt kunnskap... det går sakte, men gøy er det!
Dagene er lange, de begynner sent og slutter enda senere. Halv ni er egentlig ganske passe, men halv seks er IKKE passe. I hverfall ikke når butikkene stenger klokka sju: er det mulig å rekke det? ... tror ikke det
Heldigvis stenger ikke spisestedene så tidlig. Jeg, Petri og Tiina, stikker til Geneve for å spise. God italiensk pizza til en latterlig billig penge. Maten i CERN restaurantene er dyrere, og den er slett ikke så god.
11. januar 2009
SKITUR! Jurafjellene og Crozet viser seg fra en heller skyfull og grå side nede ved turistkontoret, men etter noen få minutter i gondolen kommer vi oss over skylaget. For første gang på over en uke ser jeg sola!
Det er godt å spenne på seg skia og sette utfor bakkene. Nå er riktignok ikke Crozet det største og beste skistedet jeg har vært på, men utvalget av bakker er greit nok, føret er hardt og ypperlig for litt skikkelig utfor. I de bratteste bakkene er det heller ikke så mye folk. Så gjengen vår, bestående av en en håndfull halvgærne portugisere og to nordmenn, har bakken tilnærmet for oss sjøl til tider. YPPERLIG!
Lønsjen består av fransk hot dog... som merkelig nok kun kalles "hot dog" her nede, og pommes frites. Maten nytes ute i sola, og med svarte klær varmer faktisk sola ganske godt. Ryktet skal ha det til at det var ca. 7 grader i fjellet midt på dagen.
Etter en lang dag med mye sol og overdose fransk fjelluft sier det seg sjøl at kvelden kommer brått på.
Det er godt å spenne på seg skia og sette utfor bakkene. Nå er riktignok ikke Crozet det største og beste skistedet jeg har vært på, men utvalget av bakker er greit nok, føret er hardt og ypperlig for litt skikkelig utfor. I de bratteste bakkene er det heller ikke så mye folk. Så gjengen vår, bestående av en en håndfull halvgærne portugisere og to nordmenn, har bakken tilnærmet for oss sjøl til tider. YPPERLIG!
Lønsjen består av fransk hot dog... som merkelig nok kun kalles "hot dog" her nede, og pommes frites. Maten nytes ute i sola, og med svarte klær varmer faktisk sola ganske godt. Ryktet skal ha det til at det var ca. 7 grader i fjellet midt på dagen.
Etter en lang dag med mye sol og overdose fransk fjelluft sier det seg sjøl at kvelden kommer brått på.
mandag 12. januar 2009
10. januar 2009
Helga gikk fort. Sov godt og forholdsvis lenge på lørdag før det bar avgårde på shoppingtur med Anita. For n-te gang gikk jeg meg fullstendig bort inne i en av gangene. HVORFOR er alle gangene og dørene helt like? Og HVORFOR er det ikke antydning til skilting der inne? Jeg rakk heldigvis bussen etter å ha lagt inn en skikkelig spurt over parkeringsplassen... helt klart en 60meter under ti blank!
Jeg fikk da handla det som stod på lista også: ledning til laptopen, busskort og en ny flott mobiltelefon av typen Nokia 1200 med sveitsisk kontantkort... nok en gang har jeg fått en mobiltelefon med skikkelig Snake!
Etter shoppinga bar det videre på visning. Jeg har fortsatt et ørlite håp om at jeg kan få rommet i det trivelige kollektivet med den perfekte plasseringa, men det gjenstår å se. Hvis ikke blir det vel bøttekottleiligheta ved stasjonen.
Lørdagskvelden ble jeg invitert på middag i det nye kollektivet til Anita, men før den tid stod henting av leiebil til skituren øverst på dagsorden. Vi kommer oss tilslutt fra St.Genis på en av de heller sjeldne bussene, og ankommer flyplassen blide og fornøyde, om enn smått bekymra med tanke på å kjøre bil "the french"-way. I skranken til Budget slutter imidlertid alt dette. De har ikke mottatt reservasjonen...
Furtne, sultne, og med en knust drøm om skitur i Alpene må vi innse at vi ikke får leiebil, og setter dermed kursen tilbake til St.Genis med et øøørlite håp om at vi rekker bussen over grensa. Det gjør vi selvfølgelig IKKE. Med over en time til neste avgang begynner vi å gå, og stikker ut tommelen for hver bil som kjører i riktig retning. Bil nummer 5 stopper, så: en stor takk til denne ukjente franskmannen!
Middagen var god, whiskyen enda bedre, masse trivelige mennesker, og plutselig har vi avtalt skitur til Crozet dagen etter. Riktignok ligger ikke Crozet i Alpene, men Jurafjellene er en god erstatning... der har man da utsikt TIL Alpene!
Jeg fikk da handla det som stod på lista også: ledning til laptopen, busskort og en ny flott mobiltelefon av typen Nokia 1200 med sveitsisk kontantkort... nok en gang har jeg fått en mobiltelefon med skikkelig Snake!
Etter shoppinga bar det videre på visning. Jeg har fortsatt et ørlite håp om at jeg kan få rommet i det trivelige kollektivet med den perfekte plasseringa, men det gjenstår å se. Hvis ikke blir det vel bøttekottleiligheta ved stasjonen.
Lørdagskvelden ble jeg invitert på middag i det nye kollektivet til Anita, men før den tid stod henting av leiebil til skituren øverst på dagsorden. Vi kommer oss tilslutt fra St.Genis på en av de heller sjeldne bussene, og ankommer flyplassen blide og fornøyde, om enn smått bekymra med tanke på å kjøre bil "the french"-way. I skranken til Budget slutter imidlertid alt dette. De har ikke mottatt reservasjonen...
Furtne, sultne, og med en knust drøm om skitur i Alpene må vi innse at vi ikke får leiebil, og setter dermed kursen tilbake til St.Genis med et øøørlite håp om at vi rekker bussen over grensa. Det gjør vi selvfølgelig IKKE. Med over en time til neste avgang begynner vi å gå, og stikker ut tommelen for hver bil som kjører i riktig retning. Bil nummer 5 stopper, så: en stor takk til denne ukjente franskmannen!
Middagen var god, whiskyen enda bedre, masse trivelige mennesker, og plutselig har vi avtalt skitur til Crozet dagen etter. Riktignok ligger ikke Crozet i Alpene, men Jurafjellene er en god erstatning... der har man da utsikt TIL Alpene!
fredag 9. januar 2009
9. januar 2009
Ting begynner etterhvert å komme inn i noe som kan ligne rutiner. Nok en gang bestod frokosten av knekkebrød med ost, og nok engang har jeg irritert meg grønn over elendig brøyting på vei til kontoret. Arbeidsdagen bestod nærmest utelukkende av en intens jakt etter husrom og organisering av skitur på søndag, men jeg har også fått meldt meg på et 60 timers fransk-kurs og sendt avgårde noen papirer.
Jeg får vel gå litt nærmere inn på husjakta: Det er rimelig håpløst å finne husvære som ikke koster skjorta... så jeg har vel egentlig kasta skjorta og gitt faen i prisen. Kvadratmeterprisen er lovlig høy, standarden tilsvarende lav, og markedet rimelig trangt. MANGE steder er det annonsert med ledige rom, men siden jeg ikke er nevneverdig interessert i å bo hos en familie reduseres antallet treff betraktelig. Når jeg i tillegg har sett meg ut strekningen CERN - Geneve, helst langs "route de Meyrin", som eneste interessante område, og satt 900 CHF som høyeste månedsleie er vi nede i en håndfull mulige steder.
Etter et tips via CERN market fant jeg tilslutt et utleiefirma som leier ut studioleiligheter rett ved togstasjonen, Gare Cornavin. Altså midt i smørøyet. Jeg har hatt lyst til å prøve bylivet, og har derfor takka ja til å overta en av leilighetene den 2. februar... så fremt den ikke har blitt leid ut allerede. Krysser fingra for at den ikke har det.
Så over til skituren: Helt sia jeg landa forrige fredag har det kribla i kroppen etter snø og bratte bakker. Ikke snakk om at jeg har dratt med meg ski, skisko og skiklær kun for å ha det liggende strødd rundt omkring...
Turen innom skiklubben i går gjorde det i grunn klart at det ikke er bare bare å få stått på ski gjennom den: påmelding, "Carte Neige", legeerklæring, sikkerhetskurs og you name it måtte være på plass, så jeg og Anita valgte å ta saken i egne hender. Litt søking rundt på nettet forteller oss at det heller ikke er helt lett å få til dagsturer med busstransport til en ålreit pris. Det er tydelig at bussene er ment for folk på skiferie og ikke dagsturer, og vi endte dermed opp med å reservere leiebil. SÅ på søndag blir det en tur over til Alpene for å føle snøen!
I morra er det planlagt shoppingtur, med følgende handleliste:
Jeg får vel gå litt nærmere inn på husjakta: Det er rimelig håpløst å finne husvære som ikke koster skjorta... så jeg har vel egentlig kasta skjorta og gitt faen i prisen. Kvadratmeterprisen er lovlig høy, standarden tilsvarende lav, og markedet rimelig trangt. MANGE steder er det annonsert med ledige rom, men siden jeg ikke er nevneverdig interessert i å bo hos en familie reduseres antallet treff betraktelig. Når jeg i tillegg har sett meg ut strekningen CERN - Geneve, helst langs "route de Meyrin", som eneste interessante område, og satt 900 CHF som høyeste månedsleie er vi nede i en håndfull mulige steder.
Etter et tips via CERN market fant jeg tilslutt et utleiefirma som leier ut studioleiligheter rett ved togstasjonen, Gare Cornavin. Altså midt i smørøyet. Jeg har hatt lyst til å prøve bylivet, og har derfor takka ja til å overta en av leilighetene den 2. februar... så fremt den ikke har blitt leid ut allerede. Krysser fingra for at den ikke har det.
Så over til skituren: Helt sia jeg landa forrige fredag har det kribla i kroppen etter snø og bratte bakker. Ikke snakk om at jeg har dratt med meg ski, skisko og skiklær kun for å ha det liggende strødd rundt omkring...
Turen innom skiklubben i går gjorde det i grunn klart at det ikke er bare bare å få stått på ski gjennom den: påmelding, "Carte Neige", legeerklæring, sikkerhetskurs og you name it måtte være på plass, så jeg og Anita valgte å ta saken i egne hender. Litt søking rundt på nettet forteller oss at det heller ikke er helt lett å få til dagsturer med busstransport til en ålreit pris. Det er tydelig at bussene er ment for folk på skiferie og ikke dagsturer, og vi endte dermed opp med å reservere leiebil. SÅ på søndag blir det en tur over til Alpene for å føle snøen!
I morra er det planlagt shoppingtur, med følgende handleliste:
- Ny ledning til laptop-laderen og/eller adapter
- Mobilabonnement, gjerne med mobil
- Busskort
- Mat
torsdag 8. januar 2009
8. januar 2009
Nok en dag som starter med knekkebrød. Bedre enn luft-brødet de har i kantina, men det mangler brunost! Får sitte på med Petri til kontoret og er i grunn fornøyd med det. De har nemlig IKKE har skjønt seg på brøyting av fortau her nede. Bilveiene er bare og fine, men de har flytta all snøen/isen/klumpene opp på fortauet.
For de som måtte lure er Petri den andre tekniske studenten som begynte på IT på mandag, og en av de jeg har blitt best kjent med her nede. Han er finsk og jeg har allerede imponert med mine gode finsk kunnskaper, som dog begrenser seg til "hölökön kölökön" og bruddstykker av den finske nasjonalsangen. Noe som de av dere som var på Huset-julebordet kanskje kan erindre å huske...
Dagen starta med prosjektmøte, og jeg har fått en kort briefing om de andre prosjektene som pågår, og enda litt mer om mitt eget. Godt å se at de forventer litt av meg, og at det faktisk er et rimelig seriøst opplegg rundt det hele!
Ellers har dagen gått med til husjakt... uten nevneverdig hell. Har fått tilbud om å bo hos en småbarnsfamile, men er litt usikker på om det er helt min greie. Heldigvis har jeg fått beskjed av veilederne om at husjakt er første prioritet, og at oppgavestarten kommer i annen rekke. Godt å vite.
Jeg og Anita, teknisk student fra NTNU, tok turen innom restaurant 2 etter jobb for å få informasjon om skiklubben og for å skaffe oss billetter til de fem arrangerte turene rundt om i Alpene. MEN det var nok ikke så lett. Egentlig måtte man melde seg på for lenge siden, fylle ut ymse skjemaer man trenger for det såkalte "Carte Neige". For å få det må man ha helseundersøkelse osv... osv... HÅPLØST!
Vi stod altså i kø i over en halvtime for å finne ut av at vi ikke kom videre der og da, men de serverte da kaker i køa. Midt i kakestykket mitt lå det en liten porselensfigur, og plutselig hadde jeg en krone på hodet! (Vi fikk forklart at det hadde noe med feiringa av de hellige tre konger å gjøre.)
Små oppdagelser:
For de som måtte lure er Petri den andre tekniske studenten som begynte på IT på mandag, og en av de jeg har blitt best kjent med her nede. Han er finsk og jeg har allerede imponert med mine gode finsk kunnskaper, som dog begrenser seg til "hölökön kölökön" og bruddstykker av den finske nasjonalsangen. Noe som de av dere som var på Huset-julebordet kanskje kan erindre å huske...
Dagen starta med prosjektmøte, og jeg har fått en kort briefing om de andre prosjektene som pågår, og enda litt mer om mitt eget. Godt å se at de forventer litt av meg, og at det faktisk er et rimelig seriøst opplegg rundt det hele!
Ellers har dagen gått med til husjakt... uten nevneverdig hell. Har fått tilbud om å bo hos en småbarnsfamile, men er litt usikker på om det er helt min greie. Heldigvis har jeg fått beskjed av veilederne om at husjakt er første prioritet, og at oppgavestarten kommer i annen rekke. Godt å vite.
Jeg og Anita, teknisk student fra NTNU, tok turen innom restaurant 2 etter jobb for å få informasjon om skiklubben og for å skaffe oss billetter til de fem arrangerte turene rundt om i Alpene. MEN det var nok ikke så lett. Egentlig måtte man melde seg på for lenge siden, fylle ut ymse skjemaer man trenger for det såkalte "Carte Neige". For å få det må man ha helseundersøkelse osv... osv... HÅPLØST!
Vi stod altså i kø i over en halvtime for å finne ut av at vi ikke kom videre der og da, men de serverte da kaker i køa. Midt i kakestykket mitt lå det en liten porselensfigur, og plutselig hadde jeg en krone på hodet! (Vi fikk forklart at det hadde noe med feiringa av de hellige tre konger å gjøre.)
Små oppdagelser:
- Om man syns Norge er et land med mye byråkrati... ta deg en tur til Sveits!
- Det er på tide å skaffe seg et sveitsisk mobilabonnement!
- Computer Centeret på CERN er stoooooort!
7. januar 2009
7. januar starter med knekkebrød. WASA knekkebrød med ost, skulle bare mangle, de har jo såååå mye ost i det landet her! Ostedisken i supermarkedet på Balexert var vel i grunn like stor som en gjennomsnittlig norsk bensinstasjon. Om man skal kjøpe sånne små porsjonspakninger med ost: for all del, ta med deg 5 stk... 5 eller ingen!
Etter frokosten bærer det avgårde til kontoret. Har jo endelig fått egen nøkkel, som jeg måtte til nøkkelhuset for å få tak i. De har et eget hus dedikert kun for nøkler.Ikke rart det er mange hus på området her... Arbeidsmessig gikk dagen stort sett med til å lese om web services og bla'ing i wiki-sider. I lønsjen var det nordmanntreff og vi klarte vel til slutt å presse alle sammen rundt langbordet. Det var ganske godt å snakke norsk, og høre norsk rundt seg. Det er ganske slitsomt å måtte konsentrere seg om engelsk og fransk hele dagen.
Kvelden går med til å lete etter et sted å bo sammen med Anita, men det er ikke lett, i hvertfall ikke om man vil bo i Sveits. Agencies sux!
Etter frokosten bærer det avgårde til kontoret. Har jo endelig fått egen nøkkel, som jeg måtte til nøkkelhuset for å få tak i. De har et eget hus dedikert kun for nøkler.Ikke rart det er mange hus på området her... Arbeidsmessig gikk dagen stort sett med til å lese om web services og bla'ing i wiki-sider. I lønsjen var det nordmanntreff og vi klarte vel til slutt å presse alle sammen rundt langbordet. Det var ganske godt å snakke norsk, og høre norsk rundt seg. Det er ganske slitsomt å måtte konsentrere seg om engelsk og fransk hele dagen.
Kvelden går med til å lete etter et sted å bo sammen med Anita, men det er ikke lett, i hvertfall ikke om man vil bo i Sveits. Agencies sux!
6. januar 2009
Første "skikkelige" arbeidsdag starta sent siden jeg fikk beskjed om at PC-en ikke var klar før utpå dagen, og at jeg uansett burde stikke bort i bygning 55 for å ta sikkerhetskurset kl. 10. Så med kartet i henda, lua litt på snei og med sekk på ryggen fant jeg tilslutt tilbake til bygning 55 før kurset starta. Jeg MÅ ha sett ut som Ludvig der jeg gikk!
Sikkerhetskurset bestod av en 50 minutters film vist på en 37" TV med hakkete lyd i et iiiiiiskaldt rom, men jeg fikk da forklart hva man skal, og ikke skal, gjøre i diverse sammenhenger. I bunn og grunn var vel bare de første 15 minuttene relevante for meg som skal sitte inne på et forholdsvis stusselig kontor. Men nå vet jeg hva jeg må gjøre og ha på meg om jeg mot formodning skulle ta meg en tur ned i LHC'n...
Resten av dagen gikk med til ymse fjasing her og der, og en kort innføring i hva jeg faktisk skal gjøre i prosjektet mitt. Ikke at det ligger helt klart for meg enda, men det kommer vel. Etter jobb stakk jeg, Kim-Eigard og Kjetil en tur til Balexert for litt shopping av mat og adaptere. Vi rakk å kjøpe mat, men siden butikkene stenger så altfor tidlig ble det ikke no adapter på meg. Heldigvis har jeg fått låne ett. Ser ikke helt for meg kveldene uten laptop og internett...
Jeg innrømmer det: jeg er ALTFOR dårlig til å ta bilder! Hittil har jeg kun tatt 9 bilder, og her kommer et utdrag av dem:
Rommet på hostelet:
Den fiiiine stolen min på kontoret:
Sikkerhetskurset bestod av en 50 minutters film vist på en 37" TV med hakkete lyd i et iiiiiiskaldt rom, men jeg fikk da forklart hva man skal, og ikke skal, gjøre i diverse sammenhenger. I bunn og grunn var vel bare de første 15 minuttene relevante for meg som skal sitte inne på et forholdsvis stusselig kontor. Men nå vet jeg hva jeg må gjøre og ha på meg om jeg mot formodning skulle ta meg en tur ned i LHC'n...
Resten av dagen gikk med til ymse fjasing her og der, og en kort innføring i hva jeg faktisk skal gjøre i prosjektet mitt. Ikke at det ligger helt klart for meg enda, men det kommer vel. Etter jobb stakk jeg, Kim-Eigard og Kjetil en tur til Balexert for litt shopping av mat og adaptere. Vi rakk å kjøpe mat, men siden butikkene stenger så altfor tidlig ble det ikke no adapter på meg. Heldigvis har jeg fått låne ett. Ser ikke helt for meg kveldene uten laptop og internett...
Jeg innrømmer det: jeg er ALTFOR dårlig til å ta bilder! Hittil har jeg kun tatt 9 bilder, og her kommer et utdrag av dem:
Rommet på hostelet:
Den fiiiine stolen min på kontoret:
mandag 5. januar 2009
5. januar 2009
Dagen med stor D! Tidlig oppstandelse, faktisk så tidlig at jeg vil kalle det natt. Heldigvis rekker jeg både dusj og frokost før jeg nedlessa i bagasje setter kursen mot flyplassen, og buss 28.
Vel framme på CERN starter dagen med kø, og det skal den fortsette med også: registrering, Suisse-card, arbeidstillatelse, hostel-innsjekk, bankkonto, adgangskort, ny registrering... BYRÅKRATI.
Og selvfølgelig er alle de ulike postene, og køene, spredt utover et riiiiimelig stort område med uendelig mange bygninger. Kartet jeg fikk utdelt i resepsjonen har med andre ord blitt brukt flittig.
Etter å ha stått i kø hele dagen bærer det videre til IT-avdelinga for ny registrering, og for å møte veileder Sebastien. Jeg blir tatt i mot med åpne armer, og blir nesten umiddelbart tatt med rundt på en skikkelig hilserunde. Folk virker veldig snille og greie, og de en god porsjon humor. I <3 IT!
Små oppdagelser:
Vel framme på CERN starter dagen med kø, og det skal den fortsette med også: registrering, Suisse-card, arbeidstillatelse, hostel-innsjekk, bankkonto, adgangskort, ny registrering... BYRÅKRATI.
Og selvfølgelig er alle de ulike postene, og køene, spredt utover et riiiiimelig stort område med uendelig mange bygninger. Kartet jeg fikk utdelt i resepsjonen har med andre ord blitt brukt flittig.
Etter å ha stått i kø hele dagen bærer det videre til IT-avdelinga for ny registrering, og for å møte veileder Sebastien. Jeg blir tatt i mot med åpne armer, og blir nesten umiddelbart tatt med rundt på en skikkelig hilserunde. Folk virker veldig snille og greie, og de en god porsjon humor. I <3 IT!
Små oppdagelser:
- Det er rart at IT-avdelinga skal ha så store problemer med å opprette en brukerkonto!
- Det er tydelig at LHC'en er mer prioritert enn oppussing av bygninger og nytt inventar!
- Jeg bør absolutt lære meg fransk!
- Det var veldig dumt å ikke kjøpe strømadapter...
4. januar 2009
STORE deler av dagen brukes til effektiv utnyttelse av den svindyre internetten, her skal ikke et minutt gå til spille!
Etter noen lange og gode timer i senga med laptopen på fanget finner jeg ut at det kanskje kan være lurt å finne ut hvordan jeg kommer meg fra hotellet til CERN. Søker litt rundt på nettet og finner en finfin reisebeskrivelse: ta buss 10 mot Onex-Cite til Bouchet, bytt til buss 9 mot CERN.
Jeg pakker sekken med reisebeskrivelse, kart og busskart og finner buss 10. Bussene sier i fra hvor man er og de neste stoppene, så det var ikke noe problem å finne Bouchet. Jeg går av og leter etter busstoppet til buss 9... forgjeves.
Jeg hopper på neste buss og setter kursen nærmere byen og håper inderlig at det skal komme opp et tips om hvor jeg skal. Håpet knuses imidlertid etter en times vandring rundt omkring sentralstasjonen: buss 9 går slettes ikke til CERN. Jeg gir opp og setter meg på første og beste buss tilbake til flyplassen lettere irritert.
Etter litt grundigere søking på nettet finner jeg ut at de har gjort om rutene: jeg skal ta buss 28 og 56... Hvordan kunne jeg gjette det???
Kofferten pakkes og gjøres klar for morgendagen, det blir tidlig oppstandelse!
Etter noen lange og gode timer i senga med laptopen på fanget finner jeg ut at det kanskje kan være lurt å finne ut hvordan jeg kommer meg fra hotellet til CERN. Søker litt rundt på nettet og finner en finfin reisebeskrivelse: ta buss 10 mot Onex-Cite til Bouchet, bytt til buss 9 mot CERN.
Jeg pakker sekken med reisebeskrivelse, kart og busskart og finner buss 10. Bussene sier i fra hvor man er og de neste stoppene, så det var ikke noe problem å finne Bouchet. Jeg går av og leter etter busstoppet til buss 9... forgjeves.
Jeg hopper på neste buss og setter kursen nærmere byen og håper inderlig at det skal komme opp et tips om hvor jeg skal. Håpet knuses imidlertid etter en times vandring rundt omkring sentralstasjonen: buss 9 går slettes ikke til CERN. Jeg gir opp og setter meg på første og beste buss tilbake til flyplassen lettere irritert.
Etter litt grundigere søking på nettet finner jeg ut at de har gjort om rutene: jeg skal ta buss 28 og 56... Hvordan kunne jeg gjette det???
Kofferten pakkes og gjøres klar for morgendagen, det blir tidlig oppstandelse!
søndag 4. januar 2009
3. januar 2009
Bråvåkner omtrent klokka fire med hjertet i halsen og tenker: "Hva i svarte helvete gjør jeg her?!" Neste gang jeg våkner er det av mobilvekkeklokkas flotte Bonanza-melodi som forteller meg at hotellfrokosten er servert, og sjøl om kontinentalfrokost ikke er helt som julefrokosten hjemme får jeg da metta sulten.
Resten av formiddagen går med til sløving og studier av sveitsiske TV-kanaler. Det ble fort veldig ensomt, jeg innser at det ikke nytter å sitte inne og synes synd på seg sjøl, så kursen settes mot Genève med laptop og fransk ordbok i sekken.
Genève er en fin by, dessverre var ikke været like fint. Den fine utsikta jeg har lest om viser seg ikke fram, og den kalde, sure trekken gjør nesa mi like rød som Rudolf sin. Etter å ha studert byen, folka og de mange DYRE bilene i noen timer finner jeg meg til slutt en Starbucks med gratis internett: dagen er redda!
Dessverre er ikke 30 minutter internett all verden, og man kan jo ikke sitte på Starbucks hele dagen heller. Noen timer til går med til sightseeing, og etter mye leting finner jeg en bokhandel som også har engelsk litteratur. Med en ny bok i sekken starter letinga etter noe som spiselig.
Jeg ender opp på Britannia Pub og får den største, og en av de beste BLT'ene jeg har smakt. God og mett settes kursen mot en nyoppdaget Starbucks i håp om en ny halvtime internett. Dessverre var accesspunktet dødt, men heldigvis var kaffen var god!
Tilbake på hotellet tar internettabstinensen og ensomheten overhånd: jeg kryper til korset og betaler 30 CHF for et døgn med internett og gjør mitt for at det skal bli velbrukte penger!
Resten av formiddagen går med til sløving og studier av sveitsiske TV-kanaler. Det ble fort veldig ensomt, jeg innser at det ikke nytter å sitte inne og synes synd på seg sjøl, så kursen settes mot Genève med laptop og fransk ordbok i sekken.
Genève er en fin by, dessverre var ikke været like fint. Den fine utsikta jeg har lest om viser seg ikke fram, og den kalde, sure trekken gjør nesa mi like rød som Rudolf sin. Etter å ha studert byen, folka og de mange DYRE bilene i noen timer finner jeg meg til slutt en Starbucks med gratis internett: dagen er redda!
Dessverre er ikke 30 minutter internett all verden, og man kan jo ikke sitte på Starbucks hele dagen heller. Noen timer til går med til sightseeing, og etter mye leting finner jeg en bokhandel som også har engelsk litteratur. Med en ny bok i sekken starter letinga etter noe som spiselig.
Jeg ender opp på Britannia Pub og får den største, og en av de beste BLT'ene jeg har smakt. God og mett settes kursen mot en nyoppdaget Starbucks i håp om en ny halvtime internett. Dessverre var accesspunktet dødt, men heldigvis var kaffen var god!
Tilbake på hotellet tar internettabstinensen og ensomheten overhånd: jeg kryper til korset og betaler 30 CHF for et døgn med internett og gjør mitt for at det skal bli velbrukte penger!
2. januar 2009
Avreisedagen kom brått og brutalt. Selv om jeg har hatt evig lang tid på å forberede meg, så måtte jeg altså en tur opp i lufta før bobla, aka "Julekula", sprakk!
De som kjenner meg vet at jeg ikke er den flinkeste til å få ting unna på et tidlig tidspunkt. Pakking av koffert ble derfor utsatt til natt til 2. januar, og fullført omtrent fem minutter før avvreise fra Elverum med retning Gardermoen.
Flyet satte nesa mot København klokka 17.20, og etter femti raske minutter i lufta var jeg plutselig på Kastrup. De to timene med venting gikk forholdsvis kjapt takket være iPod, en skikkelig dansk "fransk hotdog" og en uendelig lang vei til ankomst-gate til avreise-gate.
Den neste flyturen derimot var LANG. Ble ikke akkurat kortere av 15 minutter forsinkelse og deiceing heller, heldigvis var det ålreit flyvær nesten hele veien. Sett fra lufta ser det ut som om noen har kasta masse klumper med lys over hele Nord-Europa.
Flyplassen i Geneve var i grunn som alle andre flyplasser jeg har vært på, med unntak av en liten detalj: antall klokke-reklamer! Det var ganske langt å gå til ankomsthallen, og HELE veien var veggene dekorert med klokkereklamer.
Etter at jeg omsider kom meg forbi alle klokkene var det i grunn bare å hente bagasjen, finne hotellet og krype til køys. Min første tanke var at dette slett ikke kom til å bli et problem, man hadde da kart og veibeskrivelse må vite! Så lett var det slett ikke.
Flyplassen er rimelig sparsommelig skilta og jeg fant ingen infotavler med kart over nærområdet, og det var heller ingen betjening i informasjonsskranken. Så der rusla jeg rundt på måfå med en enorm koffert, sekk både foran og bak, og en fullstappa skibag på skuldra, i et tappert forsøk på å finne ut hvor jeg skulle.
Etter å ha fjasa rundt med all bagasjen ble jeg til slutt enig med meg sjøl om at taxi var eneste løsning. Heldigvis dukker det opp ei bulgarsk jente som skulle samme vei og vi fikk tilslutt praja ei drosje med plass til all bagasjen. Den turen var i grunn helt bortkasta. Jeg kunne like godt gått de drøye 400 meterene rundt svingen og over brua, men jeg kom da fram!
Små oppdagelser:
De som kjenner meg vet at jeg ikke er den flinkeste til å få ting unna på et tidlig tidspunkt. Pakking av koffert ble derfor utsatt til natt til 2. januar, og fullført omtrent fem minutter før avvreise fra Elverum med retning Gardermoen.
Flyet satte nesa mot København klokka 17.20, og etter femti raske minutter i lufta var jeg plutselig på Kastrup. De to timene med venting gikk forholdsvis kjapt takket være iPod, en skikkelig dansk "fransk hotdog" og en uendelig lang vei til ankomst-gate til avreise-gate.
Den neste flyturen derimot var LANG. Ble ikke akkurat kortere av 15 minutter forsinkelse og deiceing heller, heldigvis var det ålreit flyvær nesten hele veien. Sett fra lufta ser det ut som om noen har kasta masse klumper med lys over hele Nord-Europa.
Flyplassen i Geneve var i grunn som alle andre flyplasser jeg har vært på, med unntak av en liten detalj: antall klokke-reklamer! Det var ganske langt å gå til ankomsthallen, og HELE veien var veggene dekorert med klokkereklamer.
Etter at jeg omsider kom meg forbi alle klokkene var det i grunn bare å hente bagasjen, finne hotellet og krype til køys. Min første tanke var at dette slett ikke kom til å bli et problem, man hadde da kart og veibeskrivelse må vite! Så lett var det slett ikke.
Flyplassen er rimelig sparsommelig skilta og jeg fant ingen infotavler med kart over nærområdet, og det var heller ingen betjening i informasjonsskranken. Så der rusla jeg rundt på måfå med en enorm koffert, sekk både foran og bak, og en fullstappa skibag på skuldra, i et tappert forsøk på å finne ut hvor jeg skulle.
Etter å ha fjasa rundt med all bagasjen ble jeg til slutt enig med meg sjøl om at taxi var eneste løsning. Heldigvis dukker det opp ei bulgarsk jente som skulle samme vei og vi fikk tilslutt praja ei drosje med plass til all bagasjen. Den turen var i grunn helt bortkasta. Jeg kunne like godt gått de drøye 400 meterene rundt svingen og over brua, men jeg kom da fram!
Små oppdagelser:
- Fransk-dubba "Sex og Singelliv" er skikkelig ubra
- Tysktalende TV er fullt på høyde med fransktalende TV: lite givende
- Om klokkemarkedet er SÅ stort som antall reklamer på flyplassen tilsier, bør enhver sveitser ha minst fem armbåndsur av den virkelig dyre sorten!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
