Marthe tester jogurt: del 3

Marthe er sulten, kjøleskapet inneholder lite fristelser... men det står en jogurt og venter. Jeg har grua meg litt til denne dagen, det er nemlig Aloe Vera varianten som står for tur!



Pris: 0,75 CHF
Innhold: magermjølk, aloe vera 8%, magermjølkpulver, fruktsukker, mjølkeprotein, modifisert maisstivelse, konsentrert sitronsaft, søtningsstoff, aroma.
Næringsinnhold per 100 g:

• Energi - 190 kJ (45 kcal)
• Protein - 4 g
• Karbohydrat - 7 g
• Fett - 0,1 g

Holdbarhet: salgbar til 3. mai, konsumeres innen 7. mai.

Konklusjon:
COOPs WeightWatchers Magerjogurt med AloeVera har en enkel pakning, som enkelt og greit har et bilde av aloe vera blader. Jeg forbinder dog slike bilder med body lotion og brannsår...

Lukta som dukker opp i det jeg tar lokket av jogurten minner litt om den nevnte body lotionen, og i et øyeblikk blir jeg meget betenkt. Det er ikke meninga at man skal spise kaktus og body lotion? Men som den dyktige jogurttesteren jeg er, må jeg pent la det stå til og ta en skje.

Den er frisk og god med en smak som minner om melonjogurt. Konsistensen på jogurten er langt bedre enn de to forrige jeg har testa: den er slett ikke så tjukk og er mye lettere å spise. Det skal nevnes at det er en magerjogurt så og si uten fett, og at det derfor er litt vanskelig, og urettferdig, å sammenligne akkurat det punktet.

Neste skje fører med seg en firkanta bit... jeg hadde et håp om at jeg skulle slippe aloe vera-kjøtt! Konsistensen til bitene er veldig rar, men akkurat sånn man forventer av aloe vera: blaut, slimete og saftig. Bitene minner meg vel mest om en litt blaut agurk, bare litt mer slimete og mindre "grønn i smaken".

Konklusjonen er at AloeVera jogurt slett ikke er så ille, den er faktisk ganske så frisk og god. Det skal også legges til at det er den første jogurten i testserien der jeg har spist hele boksen! Det eneste som trekker litt ned er konsistensen på fruktkjøttet, den er litt sær, men etter et par biter blir man vant til den.

Marthe tester jogurt: del 2

Ettersom jeg ligger rakt ut med ryggau har jeg ikke noe bedre å ta meg til enn å teste flere jogurter... så i skrivende stund sitter jeg med en Yogos med honningsmak, og håper inderlig den er bedre enn fiken varianten.

Pris: 1 CHF (5,79 NOK)
Innhold: mjølk, fløte 24%, sukker 6%, honning 5%, mjølkepulver, modifisert tapiocastivelse, aroma.
Næringsinnhold per 100 g:

• Energi - 630 kJ (151 kcal)
• Protein - 3,4 g
• Karbohydrat - 15 g
• Fett - 8,7 g

Holdbarhet: salgbar til 23. april, konsumeres innen 29. april.

Konklusjon:
Pakningen ligner på Yogos med fiken, med tegninger og en sprek guloransje honningfarge med bikubemønster. Også denne varianten av Yogos er fryktelig søt og konsistensen er den samme som fikenjogurten, i overkant tjukk og seig. Heldigvis er denne jogurten glatt og fin. Ingen ekle biter som setter seg fast i tenna.

Et stykke ned i boksen slår det meg at jeg har hørt at honning ikke bør spises av barn... og en rask kikk på pakningen viser ingen advarsler om akkurat dette. Tar jeg feil, eller er det Yogos som har feilet?

Alt i alt er dette en grei jogurt om man liker den søte, tjukke varianten, men for min del er den litt for søt.

Marthe tester jogurt: del 1

Helt sia jeg oppdaga jogurt-hyllene her nede har jeg latt meg fascinere av utvalget. Så her om dagen bestemte jeg meg for å starte en ny spalte her i bloggen: Marthe tester jogurt!

Hittil har jeg nemlig holdt meg laaaaaaaangt unna disse mystiske, sære og tilsynelatene horrible jogurtene... men hvor er moroa i det?

Første jogurt ut er: Yogos med smak av fiken!


Pris: 1 CHF (5,79 NOK)
Innhold: mjølk, fløte 24%, sukker 10%, fikenkjerner 2,7 %, mjølkepulver og aroma.
Næringsinnhold per 100 g:

• Energi - 640 kJ (153 kcal)
• Protein - 3,4 g
• Karbohydrat - 16 g
• Fett - 8,5 g
  

Holdbarhet: salgbar til 23. april, konsumeres innen 29. april. (Gudene må vite hva det egentlig betyr...)

Konklusjon:
Man kan trygt si at pakningen vil appellere til den yngre garde, med spenstig fargevalg og tegnefigurer. Jogurten er latterlig søt og konsistensen er i overkant tjukk og seig. Fikenbitene er et kapittel for seg: min første assosiasjon da jeg traff på en slik bit er kattetunge. En litt seig, ru og ekkel sak som egentlig ikke smaker noe særlig.

Etter å ha tatt et par skjeer får jeg nok, det blir for søtt og ekkelt, særlig etter forrige assosiasjon.Yogos jogurt med fiken anbefales ikke, og når sant skal sies ser jeg litt mørkt på neste del av "Marthe tester jogurt"...

21. april 2009

Da har tirsdagsfreden senket seg og jeg ligger rakt ut i senga hjemme i Residence Moleson. En stakkarslig liten nys i dag tidlig førte meg til sjukestua på CERN med tidenes muskelstrekk i ryggen... men jeg ble da i det minste tatt godt i mot: plutselig hadde jeg to bandasjeplaster med tigerbalsam-på-steroider på ryggen, en smeltetablett under tunga for å døyve de verste smertene, en bærepose piller for de neste dagene, et glass cola, en seng, og hjelp til å ta av og på skoa. Luksus! ...*hnngh*

Det er vår i Geneve, selv om det i følge mine standarder kalles sommer. Da jeg dro hjem til Norge på påskeferie den 5. april hadde de første blomstrene dukket opp, graset hadde et fint grønnskjær, og småfuglene var ivrige. Da jeg kom tilbake omtrent ti dager senere var det full sommer: folk vandrer lettkledd rundt, trærne er grønne og i full blomst... merk: disse sprer pollen som under visse omstendigheter kan føre til at enkelte individer nyser på seg muskelstrekk... tulipanene er nesten utblomstra og de ivrige småfuglene er nå blitt hyperaktive og "vekker" meg klokka seks om morran.



Påsken var bra, men selvfølgelig ikke lang nok... det er rart hvordan feriene virker lange, men samtidig så latterlig korte. Uansett, jeg fikk den klisjé-påsken jeg ønska meg: sol, ski, klister, bålsota grillpølser, appelsiner og kvikk lønsj. Legger man til et ukjent antall runder med "Ticket to Ride", aketur med gode venner, påskedram, VIP-besøk på TG, bilturer på elendige fjellveier, samt en tur til Osloby'n for innkjøp av årets "påskegodt": Canon EOS 1000d, har man vel kort oppsummert påska 2009.

Første arbeidsuke etter ferien var prega av en fortsatt høyst tilstedeværende feriemodus, fint vær og lite framgang på prosjektfronten. Det hjalp heller ikke på at alle jeg skulle ha tak i fortsatt var på ferie... det ble mange lange lønsj og kaffepauser i sola!



Fredag dro jeg og en gjeng til Nyon for å se Lisa og resten av Geneves engelsktalende amatørteaters oppsett av Chess...viktig med litt kulturelle innslag innimellom. Det skal nevnes at sangferdighetene bar preg av amatørteater, med stor variasjon mellom de beste og de ikke fullt så gode, men alt i alt var det skikkelig artig kveld.

Lørdag viser været seg nok en gang fra sin aller beste side. Så jeg og Anita ender opp med å vandre rundt i hittil ukjente deler av Geneve. Trikken fører oss til Plainpalais, loppemarked, tivoli og masse mennesker. Vi vandrer videre og slår oss til slutt til en park i nærheten av gamle byen, og benytter sjansen til å få litt sommerbrun farge på skrøtten. For undertegnede ender det selvfølgelig med en halvtimes cowboystrekk og et noget surrete hode ved oppstandelsen... og hodet bare MÅ kjøles ned med en is!

Jaja, jeg er vel ikke riktig sommerbrun enda, men bare vent!