søndag 6. desember 2009

Atomiseur igjen!

I går møttes vi igjen, Atomiseur og jeg. Nok engang i Plainpalais, denne gang i et busskur. Kort og intenst møte.

tirsdag 1. desember 2009

Marthe tester jogurt: del 7

Etter å ha tråla butikkhyllene på jakt etter noe nytt og spennende kom jeg her en dag over noe så spennende, les: sært, som sauejogurt med smak av sjokolade. Jeg innrømmer at jeg ikke akkurat så fram til teste-seansen, og når sant skal sies endte det med at jeg prokrastinerte hele greia så lenge at jogurten nærmest kom brekende ut av kjøleskapet på egenhånd. Sammen med den kom også skyldfølelsen overfor mine faste "blåggurt"-leserge... så dermed bar det på coop'erativen på jakt etter en ny sævvejogurt!

Dessverre fant jeg fant jogurt av sauemjølk med sjokoladesmak, derimot fant jeg en med smak av Mocca så det får være godt nok. På boksen står det "Yogourt au lait de brebis Mocca", noe som jo høres mye mer appetittelig ut enn sævvejogurt.

Pris: 1,70 CHF eller omtrent 10 kroner
Innhold: sauemjølk, sukker og kaffeekstrakt (altså det som på fint kalles mocca)
Næringsinnhold per 100 g:
  • Energi - 539 kJ (129 kcal)
  • Protein - 4,8 g
  • Karbohydrat - 12,5 g
  • Fett - 6,2 g

Den første tanken som slår meg etter å ha lest innholdet, er at dette er en enkel og fettrik jogurt. Ikkeno snusk her altså, bortsett fra dette mocca-fjaset som jo i bunn og grunn er kaffe. Når lokket tas av er det nok en gang "kaffe" som slår meg... det lukter kaffe, og fargen er mistenkelig lik den som brått ble så populær å kline utover stueveggene for noen år sia: Kaffelatte brek(t) over i brun.

Jeg kjenner atter en gang trangen til å prokrastinere smakinga. Vet ikke helt hva det er, sauemjølksjogurt er ikke det som frister mest. Men: har man sagt A får man si B, har man gulpa får man spy osv, noe som jo er nærliggende å tro om slike jogurter.

En runde med skjea bekrefter at det heldigvis ikke er klumper i jogurten. Konsistensen er god: mjuk, klumpefri og passe tjukk. Smaken er grei: ikke fryktelig god, men ikke direkte vond heller. Den beste beskrivelsen jeg kommer opp med er vel som en kom med kald, vassen gul-coop som noen har mista et beger med kaffefløte i, samt en litt stram ettersmak jeg mistenker stammer fra sauemjølka.

Jogurten går ned, om enn ikke på høykant... og det skal sies at den neppe finner sin vei ned i handlekurven min igjen.

fredag 6. november 2009

Marthe tester jogurt: del 6

Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé... er det på tide å vente til de detter ned sånn at man kan putte dem i jogurten!

Denne gang er det altså Coop's "Saison Marroni - Castagne" jogurt som skal få æren av å finne veien inn i Marthes munn for bedømming. Ettersom jeg ikke har no fryktelig god peiling på denne eksotiske saken spør jeg o'Store Internet etter råd. Her er resultatet fra frukt.no fritt gjengitt etter hukommelsen:

"Tre kastanjer bor i kollektiv inni små grønne pinnsvinlignende bobler helt til de har samla så mye vann at de får vannhode og blir grønnsak. Da er kjøttet blitt kvitt og mjukt, men de blir ikke søte før man rister dem sammen med en kulegrill. Den kvalitetsbevisste kastanjegnafser foretrekker hele og tørre kastanjer uten skadedyr!"

Pris: sånn ca en schefræææng, som med dagens rimelig labre kurs vil si omtrent 5 NOK.
Innhold: mjølk, sukker 10%, mjølkepulver, mjølkeprotein, modifisert maisstivelse, aroma, karamellsukkersirup, konsentrert sitronsaft.
Næringsinnhold per 100 g:
  • Energi - 460 kJ (110 kcal)
  • Protein - 3,5 g
  • Karbohydrat - 17 g
  • Fett - 3 g
Det første jeg legger merke til ved gjennomlesing av innholdet er "karamellsukkersirup". Snakk om smør på flesk, eventuelt sukker med sukker med enda litt sukker! Og første tanke når lokket tas av er at det lukter karamell, og jeg ser med engang at her er det klumper. Masse klumper.

Med den positive klumpe-erfaringa fra kirsebærjogurten friskt i minne går første skje med kastanjejgurt inn i munnen. Smaken er egentlig ikke så verst: litt for søt karamell, med hint av nøtter... slett ingen usmak. Verre er det med klumpene. Små, harde kastansjeklumper møter Marthes gane, hvilket resulterer i følgende uttrykk:



Harde klumper som går i oppløsning, blir kornete og tørre der de knuses og legger seg som et fint belegg i hele munnen. Hadde de nå enda smakt noe som kunne forsvare denne egenskapen, men nei. De smaker ingenting, og det slår meg at Coop Kastanjejogurt kun er en karamelljogurt i forkledning, tilsatt en vassen grønnsak for å få opp salgstallene.

Det neste som slår meg er en kjent kiling bak øret og det faktum at jeg strengt tatt ikke tåler alle typer nøtter...

søndag 1. november 2009

Atomiseur

Fredag i forrige uke møtte jeg han igjen, helten min. På en port i Plainpalais, ved siden av den greske fastfood-sjappa Souvlaki Fan, som forøvrig serverer uuuuutmerket mat til en latterlig billig penge.

Så, her er'n:

Marthe tester jogurt: del 5

Det har blitt mye jogurtspising i det siste, men dessverre har jeg gått meg bort i de virkelig vanlige og kjedelige? sortene. Så jeg tenkte det var på tide å vise fram en av mine absolutte favoritter på det sveitsiske jogurtmarkedet. Coop's Kirsche Jogurt, altså kirsebær for de som ikke er så stø i tysk.

Tørre fakta, om denne fruktige jogurtsaken følger:
Pris: sånn ca en schefrææng, kanskje muligens litt mindre!
Innhold: mjølk, sukker 9%, kirebær 8%, mjølkepulver, mjølkeprotein modifisert maisstivelse, konsentrert sitronsaft, aroma.
Næringsinnhold per 100 g:
  • Energi - 430 kJ (103 kcal)
  • Protein - 3,5 g
  • Karbohydrat - 15 g
  • Fett - 3 g
Coop kirsebærjogurt er en av de virkelig gode jogurtene. Fargen matcher den fargen man er opplært til at kirsebær har, nemlig mørk rød nesten lilla. Konsistensen som jeg er litt mer enn litt kresen på, noe som nok har kommet til syne ved flere anledninger, er rett og slett perfekt. Ikke for tjukk, ikke for tynn... og sjøl om jeg ikke er overbegeistra for fruktkjøtt er bærene i denne jogurten så langt det lar seg gjøre perfekte. De "tygger seg sjøl" og glir ned uten et eneste snev av "hva var det jeg EGENTLIG svelga nå?", en tanke jeg som regel ender opp med da jeg spiser blåbærjogurt. Jeg tror faktisk det eneste som kan sies negativt om denne jogurten, som de fleste andre her nede, er at den er en tanke for søt.

Så om du står foran jogurtdisken og lurer på om du skal velge kirsebær eller fiken: for all del, velg kirsebær!

søndag 13. september 2009

Samlemani

Vi har alle noe vi samler på. Noen samler på frimerker, andre på Cola-korker og skrujern. Jeg derimot samler på hybelkaniner og taggedudes. Historien om hybelkaninene forbigås i stillhet...

Kort tid etter at jeg flytta inn i bøttekottet her i Residence Moleson gikk jeg meg en liten kveldstur for å bli kjent med nabolaget og mitt nye kamera. Det var da han dukka opp: helten min. Lettere henslengt på en strømboks rett nedi gata her, en perfekt fotomodell... Etter fotoshoten gikk jeg nå litt videre, men tror du ikke han dukka opp igjen like etterpå?

Jeg må si jeg lot meg sjarmere, og ved gjentatte anledninger har vi hatt non korte møter... Hva han heter aner jeg ikke, jeg kaller'n bare for Atomiseur!















Forøvrig er "Atomiseur" det franske ordet for sprayboks.

tirsdag 1. september 2009

Marthe tester jogurt: del 4

Sommer og jogurt-testing hører ikke sammen, har jo ikke tid til sånt, men nå begynner det å ligne høst så nå er det vel på tide med en ny variant. Kun en liten rettelse: kalenderen sier at det begynner å bli høst, det er ikke mye i lufta her som skriker høst!

Denne gangen er det Orange-Goji som skal inn i Marthes munn. Første spørsmål som dukker opp i hodet mitt "Hva i hælvete er en Goji"?

Google er min venn og første treff viser til en wikipedia-side om "Wolfberries". Ulvebær altså. Kult! Litt lenger ned på siden finner jeg shopping.kelkoo.no hvilket i grunn er enda mer spennende. Her kan man jaggu få kjøpt 227 gram økologiske Goji-bær fra Tibet ... "fra de rene, uberørte Himalaya fjellene" til den nette sum av 178 kroner uten frakt. Kjapp hoderegning gir meg en kilospris på 613 kroner hvilket kupp dere!

Vel vel nok om det, Goji-bær er sunt, dyrt og godt, og her blandet sammen med appelsin i jogurten min.



Pris: ikke godt å si. Mot alle odds står det ingenting på pakningen, og kvitteringa er kasta for lengst. Kilosprisen på disse Gojiene vil vel kanskje dra prisen opp?
Innhold: mjølk, sukker 11%, appelsin 5%, Goji-juice basert på konsentrat 2%, appelsinjuice basert på konsentrat 1% mjølkeprotein, modifisert maisstivelse, konsentrert sitronsaft, søtningsstoff, aroma.
Næringsinnhold per 100 g:
  • Energi - 420 kJ (100 kcal)
  • Protein - 3 g
  • Karbohydrat - 15 g
  • Fett - 3 g
Fargen på jogurten er rimelig knæsj, en varm rød-oransje er vel en dekkende beskrivelse. Konsistensen er god, ikke for tjukk og ikke for tynn... og der forsvinner første skje inn i Marthes munn!

Mens jogurten jobber seg nedover mot målområdet kan vi på nordre langside trygt slå fast at denne nok slår de fleste av konkurrentene ned i støvlene både når det kommer til smak og konsistens. Her sparkes det fra med en god og frisk smak av appelsin, og et eller anna udefinerbart som sikkert er konsentrert Goji-juice.

Når vi nå er godt inne i fjerde runde av denne 180 grams jogurten er det kun et lite svakhetstegn å se: det stikker nå et par tørre appelsintråder ut av Marthes munn... men der ser det ut til at de kom seg inn igjen!

DER er vi i mål... og det er en sooooleklar vinner vi har her! Og COOPs Orange-Goji Jogurt danser nå glad rundt i målområde mens vi i bakgrunnen hører "We are the champions, We are the champions...."