31. mars 2009

De siste to ukene har supervisor Seb hatt ferie, og det skal han ha i enda to uker, så jeg er overlatt til meg sjøl. Selvfølgelig skjer det akkurat i den fasen av prosjektet der jeg virkelig trenger litt veiledning og diskusjon... ikke rart det går litt tregt på jobb om dagen. Jeg får trøste meg med at det kun er fire dager til jeg reiser hjem til Norge på påskeferie!

Ettersom alle jeg prater med etterlyser oppdatering på hvordan det går med fransken: Franskkurset nærmer seg slutten. Jeg har snart tilbragt 60 timer med gurglende konsonanter, stumme endelser og unntak som slett ikke bekrefter noen regler! Men når sant skal sies liker jeg fransk, så jeg spurte like gjerne sjefen om ikke jeg kunne få enda et kurs, og jadda: etter påske er jeg klar for 60 nye timer!

Så, hva anna er verdt å nevne? Jo, onsdag var det klart for jentekveld i Reiduns residens med taco, sjokolade og film. En utmerket måte å tilbringe en ellers så kjip onsdag på. Jeg og Elisabeth hadde fått det ærefulle oppdraget å velge film, og ettersom den lokale sjappa ikke hadde tilstrekkelig med taco-stæsj fikk vi også i oppdrag å skaffe tilveie nødvendig utstyr. Etter en ørliten evighet i den noget lugubre filmsjappa, romler magene noe verre og vi setter kursen over veien på jakt etter lefser og tacokrydder.

I det vi går inn døra på kjøpesenteret i Forumeyrin viser klokka 18.53, butikkene stenger 19.00... så selvfølgelig er døra låst og kjøpesentermafiaen står ved inngangen, rett ved jogurthylla, og skuler olmt på oss. Drittland! Etter intense forsøk på å skaffe tilveie lefser og krydder er det er bare å innse at det ikke blir taco til jentekvelden, og vi stikker på pizzarestaurant i stedet.

Torsdag kveld blir det derimot skaffet tilveie lefser og krydder, og vi går inn for en dobbel jentekveld, dog uten film, men med norsk mjølkesjokolade! Litt tidligere på dagen dukka det nemlig opp en hentelapp i postkassa mi. Jeg funderte lenge og vel på hvem som sender pakke til MEG uten å gi beskjed på forhånd... Jeg rusler innom postkontoret før lønsj og plukker opp Pakka, med stor P.

Line, Ingrid og Anne Cecilie har nemlig sendt pakke med nødvendig "førstehjelpsutstyr for Marthe'r med hjemlengsel" bestående av: mjølkesjokolade, lilla sjokoladepåskeegg, ertersuppe, Pondus og bilder av kjente og kjære for dekorasjon av kjipe hybelvegger! Selvfølgelig måtte pakka åpnes med engang, til lønsjkameratenes store fornøyelse. De har nok neppe sett meg så blid noen gang. Så jeg får vel benytte anledninga til nok engang å takke for oppmerksomheten: Tusen takk, dere er bare best :-)

Fredag setter jeg tradisjonen tro kursen mot landstedet på den franske landsbygda, for pils og sosialt samkvem. Sia jeg skal til Lausanne på shopping morran etter skal jeg selvfølgelig ta siste bussen hjem... yeah, raaaaaaaait! Halv fem er sofaen endelig tømt og gjort klar til soving, "senga mi" var nemlig bortlånt til langveisfarende Tomas-brødre.

Litt uttpå lørdagsmoran setter jeg, Lisa og Elisabeth kursen mot Lausanne og shopping i regnværet og "brolly'en", som Lisa så vakkert kaller paraplyen, fikk virkelig kjørt seg. Lausanne er en fin by, sikkert enda finere i strålende solskinn. Det er også en DYR by, fullt på høyde med Geneve. Utstillingsdokkene i vinduet er møysommelig oppstasa med alskens fjonge merkeklær og de blir godt passa på av dresskledd tyttebærpoliti. Og mens vi venter på prøverommet blir vi servert et glass med Veuve Clicqout... det sier seg sjøl at jeg gikk tomhendt fra den shoppingturen!